Ønsker ikke foreldede idealer
- Vi anbefaler ikke at bachelorgraden som helhet skal bli 3,5 år. Slett ikke.
Det er flott at Universitas tar opp dannelsesdebatten i siste nummer. Innstillingen «Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre» har som hovedmål nettopp å invitere og stimulere til en dyptgripende debatt om hva slags utdanning studentene mener er den beste.
Ivaretar utdanningen en akademisk dannelse forstått som tid nok til åpen, kritisk refleksjon og til å sette fagene inn i en større sammenheng? Det er nå opp til de ulike fagmiljøene å ta denne utfordringen - det er de som kjenner fagene og studieprogrammene best. Hva er en dannet realist? Hva er en dannet statsviter? Det er slett ikke gitt at svarene på disse spørsmålene er de samme, selv om dannelsesutvalget antyder at det er noe felles for alle universitetsstudier som binder dem sammen.
Innstillingen fra Dannelsesutvalget har forsøkt å kombinere noen visjoner om hva de tenker seg at fremtidens studier bør inneholde, men noen gjennomførbare forslag til tiltak. Vi anbefaler ikke at bachelorgraden som helhet skal bli tre og et halvt år. Slett ikke. Derimot foreslår vi, som ett av flere tiltak, at det settes i gang noen pilotkurs som kan tas enten innen eller i tillegg til bachelorgraden. Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen er allerede i gang med et slikt kurs.
Jeg er helt enig med Universitas’ kommentator i at strukturdebatter er «en type debatt sektoren har sett nok av de senere år». De andre forslagene er derimot knyttet til ph.d.-undervisning, til mer generelle undervisningsformer og til ex.phil. på høgskolene, for å nevne noe.
Utgangspunktet, selve diagnosen som innstillingen bygger på, uttrykkes klart i innledningen: De senere års reformer innen høyere utdanning har komprimert og spesialisert studiene på bekostning av bredere og dypere dannelsesaspekter. Vi har latt oss inspirere av debatten som har vært i USA, både på de store private universitetene, og på de mindre, statlig finansierte, men også av det europeiske kvalifikasjonsrammeverket og gode nasjonale eksempler som fra Høgskolen i Bodø.
Dannelsesutvalget ønsker ikke at studiene skal vende tilbake til foreldede dannelsesidealer. Tvert imot, vi ser dannelse som evnen til å delta i og utvikle dagens samfunn. Det er heller ikke slik at dannelsesutvalget mener studentene i dag er for lite kunnskapsrike eller for lite engasjerte, men heller slik at studentenes engasjement knyttet til aktuelle samfunns- og forskningsspørsmål ofte fortrenges på grunn av evaluerings- og pensumskrav, og press om å fullføre. Vi håper at denne debatten vil føre til at det skapes enda mer engasjement og glød på Universitetet i Oslo. Men har vi tid - og har vi rammer som kan tillate akademisk dannelse og debatt? Tør vi å endre på pensum som «alltid har vært der», se gjennom administrasjon og evalueringsrutiner, dra studentene tidligere inn i aktuelle forskningstema og sette av mer tid til åpne, kritiske spørsmål? Jeg mener ja. Så derfor: studenter - kom på banen!
Les mer om debatten på Dannelsesutvalgets hjemmeside: http://www.uib.no/ua/planer-og-dokumenter/dannelsesutvalget/innspill-og-utspill
2 kommentarer
Ved utdannelse forbandt en i gode gamle dager for tusenvis av år siden, opplysning. At det var muligheter for utdannelse ble derfor forbundet med utvikling og fremskritt: Utvikling og fremskritt for et og et menneske, og utvikling og fremskritt sammfunnet. Store utdanningsystem kom når samfunnet utviklet seg. Nye skoletyper oppsto, det var ikke lenger nok å bare lese og skrive. Vi har nå endt opp med skoler for det meste, til og med skoler for å tjene mest mulig på kortest mulig tid. Det virker ikke naturlig å forbinde en sånn skole med opplysning og utvikling av mennesket, de virker mer som en øvelse i egoisme. Vi tror kanskje at personer som kan starte bedrifter uansett art vil gavne samfunnet, men når de er bygd på bare egointerresse vil noe nyttevirkning utover for de som arbeider der og får lønn der, bare være flaks. KONKLUSJON: La studiene vende tilbake til de gode gamle (foreldede) dannelsesidealer
En skal jo ikke ta høy utdanning for å få jobb eller høy lønn. Høy utdanning skal en ta fordi en vil utvikle seg som menneske og bli en dannet person med utsyn og overblikk. Men det må være som et offer at en tar høyere utdanning og å tape store penger i prosessen synes jeg er et riktig moralsk offer for å bli et dannet menneske. For å overvinne den generelle primitive menneskelige villmannsnatur (som alle har som basis i sin personlighet) må vi nettopp ofre mye for å bli dannede, og det er helt riktig at en høyt utdannet må leve langt under fattigdomsgrensen på eksistensminimum.
Diskusjonen er stengt
