Kan ikke sammenlignes
- Det hadde unektelig vært pinlig for UiO om profesjonsstudentene i Oslo viser seg å ha svakere psykologikunnskaper enn ved de andre utdanningsinstitusjonene.
Psykologiprofessor Reidulf G. Watten, HiL, kritiserte i forrige uke inntaksprosessen til profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo. Inntaket baseres ikke lenger på karakterene fra årsenheten i psykologi, der det tidligere har vært krevd svært høye resultater for å komme inn på profesjonsstudiet. Det baseres på karakterer fra VGS. Dette innebærer ifølge Watten at man risikerer å gi profesjonsstudenter med karaktersnitt E fra førsteåret garantert progresjon, mens en student på årsenhet med identisk fagsammensetting og et karaktersnitt på A, ikke har denne muligheten. Ett poeng har Watten rett i – at ordningen er uheldig – men ikke i alt.
Ved UiO risikerer man nemlig ikke å få profesjonsstudenter med verken E- eller A-snitt etter førsteåret. For selv om profesjonsstudenter og årsenhets- og bachelorstudenter har samme forelesninger og pensum, og fagene gir samme antall studiepoeng, vurderes profesjonsstudenter til bestått/ikke bestått, mens studenter ved årsenhet og bachelor pent må finne seg i å bli vurdert på en skala fra A til F i de samme fagene. Årsenheten fra UiO gir imidlertid rett til å søke opptak ved en av de øvrige profesjonsutdanningene i Norge.
Er ikke lenger generell psykologikunnskap på høyt nivå et kriterium for å bli psykolog? Siden profesjonsstudentene uansett blir psykologer med beskyttet tittel etter 6 år, spiller det kanskje ingen rolle om de får A eller bestått? Til sammenligning vurderes studenter på sivilingeniørprogrammene ved NTNU med karakterer, selv om de er sikret tittelen sivilingeniør etter endt studium. Derved holdes innsatsen på topp og nivået høyt.
Er endringen gjort av hensyn til Oslo-instituttets omdømme? Det hadde unektelig vært pinlig for UiO om profesjonsstudentene i Oslo viser seg å ha svakere psykologikunnskaper etter endt førsteårsstudium enn profesjonsstudenter i Trondheim, Bergen og Tromsø og de beste årsenhets- og bachelorstudentene i Oslo og Lillehammer.
Forsøksordningen ved Psykologisk Institutt er moden for evaluering. Desverre kan man ikke sammenligne kunnskapsnivået til Oslos profesjonsstudenter med tilsvarende studenter i Trondheim, Bergen og Tromsø, så hvorvidt ordningen har gitt oss mer eller mindre kunnskapsrike psykologistudenter, forblir derfor et ubesvart spørsmål.
2 kommentarer
En kan høre norsk uten å forstå det, greit. For å forstå norsk må jeg både høre og ha kunnskaper om norsk, greit. - For å forstå et annet menneske må jeg først se og høre det, greit. Etterpå må jeg forstå det, greit. Det er her den kunnsksapsrike psykologen stormer inn, greit. La oss si jeg prøver å meddele ham/henne noe, greit. Han finner da noe han tror likner i sin kunnskapsbank som han har bygget opp med å lese mange bøker, greit. Alle bøkene han leste hadde et endelig sidetall som regel mindre enn 500, greit. Mitt tilfelle (m) står det ingenting om i bøkene, greit. Psykologen utfører da en avansert statistisk berekning som finner det tilfelle (a) i kunnskapsbanken som har minst feilavstand til mitt tilfelle, greit. La oss betegne feilavstanden med x, greit. Psykologen prøver nå å kontinuerlig deformere a slik at den kan overdekke m ved å observere m, greit. Har psykologen blitt selvhøytidelig gjennom sitt avanserte studium så kan hende at han/hun prøver å kontinuerlig deformere m for å dekke a, ikke greit. Vi vet av m - a er x, greit. Men da blir a - m = -x. Det motsatte resultat!!! ikke greit. Mange psykologer går i den fella å foreta deformasjonen feil vei, nettopp på grunn av tungdefaktoren fra sin kunnskapsbank, svært ugreit. a - m deformasjonen kan bare gi forskjellige verdier av -x alt etter manipulasjonsmetode, men aldri x så lenge x er forskjellig fra 0, greit. Konklusjon: Utfør deformasjonen RETT vei! Alstå utført på kunnskapsbanken og ikke på tilfellet du står overfor, greit.
Profesjonsutdanningene i Norge har ikke samme saft som de tilsvarende i Sverige. Svenskene er litt annerledes oppbygget psykologisk enn oss. De har en psykologi som heller mer i retning handling enn ord, vi kan lære mye av dem. Saften vil da renne over til andre sektorer og vanne der det blir kunnskapstørke.
