Energi, frekvenser og fysikk
I sitt innlegg 11.mars skriver student Inger Dahl at moderne fysikk gjør det lettere å forstå healing og lignende fenomener. Jeg er uenig, idet jeg mener at placeboeffekten hører med til psykologi og legevitenskap fremfor fysikk. Jeg må medgi at hun har et poeng i at naturvitenskap ikke driver med metafysikk, i hvert fall dersom en bruker definisjonen av «metafysikk» som «det som ikke er vitenskap». Da blir det per definisjon umulig for naturvitenskapelige forskere å bedrive metafysikk.
Uansett hadde det nok hjulpet på min «bevissthetsutvidelse» om Dahl kunne ha kommet med eksempler på hvilke gode, metafysiske alternativer man har til vitenskapelig sannhetssøkning. Jeg er klar over at man kan finne på ting, eller føle skikkelig hardt at noe er på den ene eller den andre måten, men jeg vil hevde at disse teknikkene mangler en kontrollmekanisme for å skille ut hva som er sant fra hva som ikke er det. Det var jo nettopp denne fremgangsmåten som ledet de gamle grekerne til å tro at en dobbelt så tung stein vil falle dobbelt så fort.
Grekernes metode har Dahl perfeksjonert idet hun uten videre postulerer at «bevisstheten kommer fra det mentale energifeltet» og at «vi påvirker resultater eller tiltrekker oss forskjellig ettersom hvilken frekvens vi er på». Her mener jeg Dahl gir gode eksempler på hvorfor det ofte oppstår misforståelser når de som ikke til daglig befatter seg med en bestemt vitenskapelig disiplin uttaler seg om den. I fysikk brukes ordene energi, felt og frekvens om helt spesielle fenomener. Dersom man bruker slike ord om andre ting uten å spesifisere nøyaktig hva man mener, vil en fagperson lett tro at det faktisk hevdes at mennesker går rundt og vibrerer i rommet med hver sin spesielle frekvens, fremfor å forstå at det egentlig er ment å bety noe helt annet. Det hadde vært interessant å vite nøyaktig hva.
Jeg synes for øvrig det er interessant at Dahl, etter å ha kritisert «normalvitenskap» for å være dogmatisk, leverer et innlegg nærmest utelukkende bestående av henvisninger til kjente navn.
2 kommentarer
Det er riktig som Grekerene trodde at en dobbelt så tung stein faller dobbelt så fort, med ´fart´ så mente de smellet når steinen traff bakken, og det ble dobbelt så stort brak. Og de hadde mye morro med det.
Det blir vel mer korrekt å oversette 'metafysikk' til "bakenfor fysikken" enn til "det som ikke er fysikk" (som ville vært afysikk, eller anti-fysikk).
I den forstand er metafysikken grunnlaget for all videre fysikk. Før du kan måle noe, må du vurdere om du i det hele tatt eksisterer. Om du konkluderer med at "jeg tenker, altså er jeg", så må du deretter vurdere om objektet du skal måle/beskrive også eksisterer, eller om det bare er en del av din subjektive virkelighet. Antar du at tingene rundt deg faktisk eksisterer, og at de menneskene du samarbeider med er separate entiteter fra deg selv, da begynner man å nærme seg et grunnlag for å begynne å snakke om målingene.
Men før man kan gjøre det, må man også bli enige om hva er fart, hva er energi, hva er destruksjon, hva er skapelse, hva er et lukket system, hva er et åpent system, før man f.eks. kan enes om konsepter som termodynamikkens andre lov.
Det er med andre ord en hel mengde viktige konsepter i metafysikken som ikke må glemmes, selv om det går an å tro at fysikk og matematikk er "håndfaste" ting. Dette er det en tendens til i "normalfysikken" siden vi har hatt sånn en rivende utvikling på muligheten til å måle og telle ting. Men det er fremdeles viktige elementer i vitenskapen som fremdeles krever en metafysisk diskusjon.
F.eks.: hva er gravitasjon? Er det en tiltrekkende kraft, eller er det en trykkkraft fra utsiden av hele vårt univers? Eller er det tid og rom som destrueres av vakuumfluktuasjoner, slik at rommet til ehver tid kollapser mellom to objekter?
Om det er en 'tiltrekkende' kraft - hvorfor skjer dette? Ingen vet, og derfor klarer vi heller ikke å forene gravitasjon med de andre fysiske lovene. Det er her nødvendig med et metafysisk arbeid og en endring i vitenskapens anskuelsesformer for å komme frem til svaret.
