Jeg leser at Egil Heinert ønsker å innføre engelsk som hovedspråk ved Universitetet i Oslo. Jeg kan skjønne et slikt ønske, men jeg hadde håpet hans argumentasjon og begrunnelser ville være bedre, fordi debatten er aktuell og viktig.

Heinerts ønsker om ett verdensspråk er for så vidt forståelig: Tenk så mye enklere alt ville vært! Men det har tidligere også eksistert verdensspråk (for eksempel latin, sumerisk og sanskrit). Den helt klare tendensen er at slike verdensspråk smuldrer opp, de fragmenteres. Ulike lokale grupperinger vil ha ulike behov, og undergrupper vil utvikle språket så mye at man til slutt kan snakke om et eget språk. Det er hva som skjedde med fransk og rumensk fra latin, nederlandsk og norsk fra germansk etc. Til slutt vil det «rene» verdensspråket bestå i en arkaisk og foreldet form få behersker, mens de nye språkene vil blomstre. Drømmen om ett verdensspråk er i beste fall utopisk, og har vist seg å ikke være gjennomførbar.

Jeg er ikke i tvil om at engelsk vil ha en enda viktigere rolle i tiden fremover. Men i internasjonal sammenheng ser vi allerede den nevnte fragmenteringen. Engelsk slik den brukes i Karibia eller i Kina, er en ganske annen enn den som brukes i USA og Storbritannia. Kanskje vil denne utviklingen fortsette så langt at man til slutt anerkjenner «chinglish» som et eget språk, akkurat som «vulgær-latin» i dag er anerkjent som språket italiensk.

Om vi nå skal innføre engelsk som akademisk språk i Norge, vil det være en midlertidig løsning i påvente av neste verdensspråk. Og det vil heller ikke bringe oss nærmere sakens kjerne: Hvordan hevde oss internasjonalt.

Jeg ser store fordeler i å beherske og bruke norsk, og allikevel se ut mot den store verden. Engelsk er et minimumskrav som de fleste i dag behersker, det er hva man kan vise til utover det som vil gjøre oss til en del av internasjonaliseringen. Det å beherske fremmedspråk går ikke kun på akademisk fremtid, men også på forholdet til fremtidens handelspartnere. Om vi virkelig skal hevde oss i internasjonaliseringen, burde muligheten for og bonusen ved å velge fremmedspråk være mye større enn i dag. Mandarin, russisk, spansk, arabisk, japansk, gresk, tysk... Det er DETTE som vil gjøre UiO-studenter attraktive, ikke hvorvidt de behersker engelsk skriftlig på akademisk nivå.

Innlegget er forkortet, red. anm.