Den rødgrønne regjeringen lovet i 2005 at de skulle bygge 1000-1200 studentboliger hvert eneste år, men har ikke vært i nærheten av å nå målet. Det er positivt at de har økt bevilgningen dette året, men 220 millioner er ikke en gang nok til å bygge halvparten. Eller rettere sagt: de kan bygge 1000 studentboliger på et nes uten en eneste utdanningsinstitusjon i mils omkrets. I Universitas tidligere i år skrøt Eskil Pedersen (AUF) av regjeringens bevilgninger til studentboliger. Hvis dette er alt Pedersen er stolt av med sin regjerings utdanningspolitikk synes jeg synd på han.

Vi har til dags dato hatt en forsknings- og høyere utdanningsminister som ingen vet hvem er. Hun har brukt tiden sin på reiser og møter med ansatte, og ikke gjort det vi studenter forventer av en minister, nemlig en visjon og en plan for hvordan Norge kan bli en utdanningsnasjon vi kan være stolte av å tilhøre. Vi forventer en minister som vil at norske studenter skal klare seg i et internasjonalt arbeidsmarked. En minister som kjemper studentenes sak i regjeringen og i media. En minister som fokuserer på innhold og kvalitet i utdanningen. Det har Tora Aasland forsvinnende liten tid på å gjøre.

Vi må fjerne kostnadstaket for bygging og deretter gå inn for at også private eiere og vertskommunen skal ha mulighet til å få statlig støtte til å bygge studentboliger for studentsamskipnadene. Det viktigste er åpenbart ikke hvem som bygger studentboligene, men at de blir bygget. Dette er tiltak som sikrer flere og billigere studentboliger. Da er det synd at regjeringen tviholder på studentboligmonopolet.

I Oslo finnes det nå flere tomter hvor utbygging har stoppet opp på grunn av finanskrisen. Siden det er regjeringens ansvar å bygge studentboliger burde Tora Aasland først og fremst ta kontakt med kommunen for å kjøpe tomter. Så Tora Aasland: «Løp og kjøp!»