REFLEKSJONER OM UNIVERSET OG GUD!

I begynnelsen av forrige århundret var det en bitter strid mellom Einstein og Lemaitre i synet på universet. Einstein mente det var statisk, mens Lemaitre mente det var ekspanderende. Hvem hadde rett? Som vi senere skal se, så inngår det i min teori at universet når igjen seg selv, og er både statisk og ekspanderende, så begge disse store vitenskapsmenn hadde rett. Nå er det vel ikke riktig å si at det når igjen seg selv, fordi det sannsynlig alltid har vært en sluttet krets. At det når igjen seg selv betyr at det at det alltid vil vende tilbake til utgangspunktet. For når Big-Bang startet, så utvidet det seg i alle retninger, og dannet altså større og større sirkler. I alle faser var det altså et statisk objekt! At det også er ekspanderende er fordi det er grunn til å tro at det også roterer? Det beveger seg både utover, med en bestemt hastighet, og rundt sentrum med en bestemt hastighet. Å tenke seg at universet er uendelig er uvesentlig, for uansett størrelse så er det et stabilt objekt med grenser og et internt system! Vi ser at det må være helt bestemte forhold, for at noe nytt skal bli til. Derfor må tidspunktet for dannelse av materie, skyldes at universet akkurat da, hadde den rette størrelse og hastighet. Etterhvert kom de tyngre stoffene, og dermed også livet. Men utvidelsen av universet stanset ikke, og ingen kan forestille seg hva som kom senere. Noe vil slutte å eksistere, og noe nytt vil dukke opp. En mulig hendelse kan være at universet kolliderer med et annet univers,(hvis de finnes) og da frigjøres energi, som kanskje blir starten på et nytt univers? Dette spiller ingen rolle for oss, for akkurat nå er universet passe stort og har en passe hastighet, og derfor eksisterer vi! I begynnelsen ble tiden etter Big-Bang oppdelt i forskjellige «æra». Det ble satt navn på dem, for eks. hadrontiden, leptontiden osv. og alle hadde en viss varighet. Men da var universet knøttlite, men utvidelses-hastigheten ekstrem stor, og derfor ikke så rart at partikler kolliderte, og energien i dem skiftet form. At noe ble kalt anti-materie, må vel være at hastigheten i kollisjons-øyeblikket var så stor at de utslettet hverandre. Akkurat dette kan vi oppleve idag, ved å betrakte nordlyset! Partikler fra Solen kolliderer med partikler i atmosfæren og blir til lys! Vanlig materie og antimaterie har motsatte fortegn, og det har jo partiklene fra Solen og atmosfærens partikler. Men her er det partiklenes hastighet som er fortegnet. At det er mindre anti-materie nå, er vel på grunn av en mer spredd materie, og således mindre sjanse for kollisjoner. Akkurat nå kan vi være i en æra som kan kalles «livstiden» eller skal vi heller betegne det «materie-tiden»? Og det kan bety at det også finnes liv andre steder i universet! Men en gang vil denne æra også være over? Og hva blir den neste? Varigheten av disse æra er kortere, jo nærmere Big-Bang de eksisterte, og vi vet ikke hvor lenge vår æra vil vare. Neste æra vil kanskje vare evig? At det nå er observert objekter i en avstand på 13 milliarder lysår, som betyr at objektet er slik det var 600 millioner år etter Bing-Bang, er oppsiktsvekkende, men det utelukker ikke at Big-Bang engang har funnet sted. Men alderen må kanske vurderes på nytt? Men Big-Bang må på en måte være sentrum av universet, og som vi skal se, mest sannsynlig at det roterer. At objekter ser ut til å fjerne seg fra hverandre, behøver nødvendigvis ikke være et bevis på at det roterer, men uten rotasjon ville galaksene (sett fra oss)bevege seg i bare en retning , og hastigheten ville være tilnærmet homogen. Og den økende avstand mellom objektene, ville fulgt et geometrisk mønster, som ville være lett å regne ut. Nå ser vi at galaksene ikke følger disse naturlover, og det forsterker synet på et roterende univers, eller påvirkning av en ukjent kraft,? Rotasjonen kan anskueliggjøres med en LP-plate med en jevn rotasjonshastighet. Platens rotasjonshastighet er jevn, men strekningen stiften tilbakelegger, øker med avstanden fra sentrum. Stiftens hastighet øker altså proporsjonalt med avstanden fra sentrum. Overført til universet, så vil de objektene som er lengst fra sentrum av universet, tilbakelegge en lengre strekning på samme tid som objekter nærmere sentrum. Rotasjonen kan derfor gi en forklaring på hvorfor hastigheten som galaksene fjerner seg fra hverandre, øker jo lenger vekk de er, sett fra Jorden! Noe som stemmer med rød-forskyvingen. Men at Jorden skulle bli skapt, 8 milliarder etter dette gamma-glimtet, betyr at vi befinner oss lenger vekk fra universets sentrum, enn galaksen som for-årsakte dette gamma-glimtet, og det betyr igjen at vi ser innover i universet? Fra vårt observasjons-punkt ville det se ut som om galaksene fjernet seg fra hverandre, og fra oss, med mindre hastighet enn beregnet! Altså blå forskyving! Derfor tror jeg at Jorden allerede var skapt 8 milliarder år før dette gamma glimtet, og at vi ser utover i rommet, som igjen betyr at universet er eldre enn 13,7 milliarder år! Det utelukker ikke eksistensen av «mørk energi» (EF), for det må være den som er selve drivkraften som får universet til å utvide seg? Den påvirker trolig materiens indre,stabile system, som avgir denne energien, og som er motsatt rettet enn EFs retning, og kalles gravitasjon? Det er jo akkurat det samme som skjer med lysets påvirkning på materien. Reflektert lys fra en gjenstand, er motsatt rettet enn det innkommende lyset. Det er derfor grunn å anta at universet virkelig er et objekt med en universell indre struktur som bare kan endres ved en påvirkning fra en ytre kraft. De som påstår at Gud er en kraft fra en annen verden som påvirker universet, kan da umulig være kjent med gjeldende naturlover, og således ta grundig feil, for det er ikke tvil om at en slik enorm kraft ville føre til en endring i universets indre system, og da ville det søke å gjenopprette systemet ved å avgi denne kraften som var årsaken til endringen. Hvis denne muligheten ikke er til stede, ville gjenopprettelsen ikke kunne skje, og alle de kjente naturlovene ville bli opphevet, og konsekvensen av det ville bety kaos, og vi mennesker ville ikke ha eksistert! Nå vet vi at det ikke er slik, derfor er det utenkelig og umulig at en ytre kraft påvirker universet, og derfor må Gud,(hvis han finnes) være en del av universet, akkurat som oss mennesker, og, likeledes all synlig og usynlig materie, ja, all energi som finnes i universet, og konsekvensen av det, er at en Gud fra en annen verden, ikke kan eksistere. FORSKNING ER VÅR ENESTE REDNING! At vi mennesker er en del av universet, kan vel ingen benekte, derfor tror jeg at Gud også er en del av universet, og ikke fra en annen verden, slik som religionen til tilsier! Selv om vitenskapen ikke er ufeilbar, så gjør den ihvertfall iherdige forsøk på å finne sannheten. Likevel så tillater den å likestille teologifaget og naturvitenskapelige fag, til tross for at den VET at teologi bare er basert på tro! Eller skal vi heller si overtro? Jeg ser at universitetet synes de får for lite penger til forskning,(altfor lite) og det er jeg helt enig i, men bruker universitetet pengene de får, bare til nyttig forskning? Er det ikke sløsing med midlene når store summer går til utdannelse av overtroiske personer? Er det fornuftig å investere så store summer i ren og skjær overtro? På bekostning av reell forskning? Og hva går budskapet teologene kommer med (etter årelang utdannelse) ut på? Jo, evig fortapelse og evig pine for de som ikke deler deres syn! Som tar doktorgraden, basert på noen eldgamle skrifter, som bare er avskrifter av avskrifter, som egentlig stammer fra en babylonisk kultur som eksisterte for 5.000 år siden? Det er en kjensgjerning at religionen alltid har hemmet vitenskapen, og fortsatt gjør det, ja, til og med motarbeider den. Likevel bevilger myndighetene midler til dette fakultetet, på linje med andre sannhetsøkende forskere! Det er jo et paradoks, at dette hemmer vitenskapen i dobbelt forstand? For det første benekter de å anerkjenne vitenskapelige fakta, dernest legger de beslag på midler, som i steden kunne gått til seriøs forskning, slik som fysikk og medisin! De gjør altså forsøk på å fjerne sannheten og erstatte den med overnaturlige metaforer? INGEN MÅ FÅ LOV TIL Å HEMME VITENSKAPEN! Religionen er med på å forkorte menneskehetens eksistens! Men hvis noen forsøker å finne en naturlig forklaring på ting som teologien tar som «bevis» for sin Guds eksistens, så får man bare høre at det er sykelig fantasi, og i strid med naturlovene, selv om det ville gi svar på mange uløste gåter. De vil simpelthen ikke gi avkall på troen på undere og mirakler! Og dette godtar vitenskapen uten protester? Jeg tror at mange er enige om at det eksisterer en høyere makt, og vi kan godt kalle det for Gud. Vitenskapen utelukker heller ikke dette. Og det som kalles Den Hellige Ånd, tror jeg også på, men kaller det for frekvenser? Videre tror man på et evig liv, som også samsvarer med min tro. Men når vi kommer til Jesus stopper enigheten med de kristne. Han blir kalt for frelser, mens jeg påstår at vi trenger ingen frelser, for min Gud er ikke ute etter å straffe folk, og da er det heller ingenting å frelses fra! Men de kristne kan ikke tenke seg en Gud, uten straffedom og fortapelse, og for å berolige folk måtte Jesus oppfinnes for å gi folk dette halmstrået for å unngå den evige ild. Men hvem kan vi stole mest på? Vitenskapen eller Gud? Men når noen skriver at Obama passer godt til Bibelens beskrivelse av djevelen, få jeg ganske enkelt fnatt! Og de tilføyer at undergangen kommer i 2012, for da blir Obama gjenvalgt som president! At Gud kan redde oss er jeg nokså sikker på, men ikke en Gud fra en annen verden, som bare er ute etter å straffe oss! Når det er sagt, så vil jeg bare tilføye at mitt budskap går ut på å få bort dette negative forestillingen om at alle er «syndere», og må «frelses» for å unngå fortapelsen. Min Gud er ikke ute etter å straffe oss. Det er en gammel overtro, da folk så på alle naturkatastrofer som Guds straffedom. Idag så vet vi at alt som skjer, følger naturens uskrevne lover, og at det som vi ser på som overnaturlige ting,også følger naturens lover, bare det at vi ikke er kjent med alle disse . Budskapet mitt er bare at, ingenting forsvinner ut av universet, som både Gud og mennesker er en del av. Ville ikke folk få det mye bedre hvis de slapp å ha denne trusselen om evig pine hengende over seg? Og hvis universitetet hadde forsket på en Gud av denne verden, så ville det teologiske fakultetet virkelig hatt en meningsfylt oppgave.

REFLEKSJONER OM UNIVERSET OG GUD!

I begynnelsen av forrige århundret var det en bitter strid mellom Einstein og Lemaitre i synet på universet. Einstein mente det var statisk, mens Lemaitre mente det var ekspanderende. Hvem hadde rett? Som vi senere skal se, så inngår det i min teori at universet når igjen seg selv, og er både statisk og ekspanderende, så begge disse store vitenskapsmenn hadde rett. Nå er det vel ikke riktig å si at det når igjen seg selv, fordi det sannsynlig alltid har vært en sluttet krets. At det når igjen seg selv betyr at det at det alltid vil vende tilbake til utgangspunktet. For når Big-Bang startet, så utvidet det seg i alle retninger, og dannet altså større og større sirkler. I alle faser var det altså et statisk objekt! At det også er ekspanderende er fordi det er grunn til å tro at det også roterer? Det beveger seg både utover, med en bestemt hastighet, og rundt sentrum med en bestemt hastighet. Å tenke seg at universet er uendelig er uvesentlig, for uansett størrelse så er det et stabilt objekt med grenser og et internt system! Vi ser at det må være helt bestemte forhold, for at noe nytt skal bli til. Derfor må tidspunktet for dannelse av materie, skyldes at universet akkurat da, hadde den rette størrelse og hastighet. Etterhvert kom de tyngre stoffene, og dermed også livet. Men utvidelsen av universet stanset ikke, og ingen kan forestille seg hva som kom senere. Noe vil slutte å eksistere, og noe nytt vil dukke opp. En mulig hendelse kan være at universet kolliderer med et annet univers,(hvis de finnes) og da frigjøres energi, som kanskje blir starten på et nytt univers? Dette spiller ingen rolle for oss, for akkurat nå er universet passe stort og har en passe hastighet, og derfor eksisterer vi! I begynnelsen ble tiden etter Big-Bang oppdelt i forskjellige «æra». Det ble satt navn på dem, for eks. hadrontiden, leptontiden osv. og alle hadde en viss varighet. Men da var universet knøttlite, men utvidelses-hastigheten ekstrem stor, og derfor ikke så rart at partikler kolliderte, og energien i dem skiftet form. At noe ble kalt anti-materie, må vel være at hastigheten i kollisjons-øyeblikket var så stor at de utslettet hverandre. Akkurat dette kan vi oppleve idag, ved å betrakte nordlyset! Partikler fra Solen kolliderer med partikler i atmosfæren og blir til lys! Vanlig materie og antimaterie har motsatte fortegn, og det har jo partiklene fra Solen og atmosfærens partikler. Men her er det partiklenes hastighet som er fortegnet. At det er mindre anti-materie nå, er vel på grunn av en mer spredd materie, og således mindre sjanse for kollisjoner. Akkurat nå kan vi være i en æra som kan kalles «livstiden» eller skal vi heller betegne det «materie-tiden»? Og det kan bety at det også finnes liv andre steder i universet! Men en gang vil denne æra også være over? Og hva blir den neste? Varigheten av disse æra er kortere, jo nærmere Big-Bang de eksisterte, og vi vet ikke hvor lenge vår æra vil vare. Neste æra vil kanskje vare evig? At det nå er observert objekter i en avstand på 13 milliarder lysår, som betyr at objektet er slik det var 600 millioner år etter Bing-Bang, er oppsiktsvekkende, men det utelukker ikke at Big-Bang engang har funnet sted. Men alderen må kanske vurderes på nytt? Men Big-Bang må på en måte være sentrum av universet, og som vi skal se, mest sannsynlig at det roterer. At objekter ser ut til å fjerne seg fra hverandre, behøver nødvendigvis ikke være et bevis på at det roterer, men uten rotasjon ville galaksene (sett fra oss)bevege seg i bare en retning , og hastigheten ville være tilnærmet homogen. Og den økende avstand mellom objektene, ville fulgt et geometrisk mønster, som ville være lett å regne ut. Nå ser vi at galaksene ikke følger disse naturlover, og det forsterker synet på et roterende univers, eller påvirkning av en ukjent kraft,? Rotasjonen kan anskueliggjøres med en LP-plate med en jevn rotasjonshastighet. Platens rotasjonshastighet er jevn, men strekningen stiften tilbakelegger, øker med avstanden fra sentrum. Stiftens hastighet øker altså proporsjonalt med avstanden fra sentrum. Overført til universet, så vil de objektene som er lengst fra sentrum av universet, tilbakelegge en lengre strekning på samme tid som objekter nærmere sentrum. Rotasjonen kan derfor gi en forklaring på hvorfor hastigheten som galaksene fjerner seg fra hverandre, øker jo lenger vekk de er, sett fra Jorden! Noe som stemmer med rød-forskyvingen. Men at Jorden skulle bli skapt, 8 milliarder etter dette gamma-glimtet, betyr at vi befinner oss lenger vekk fra universets sentrum, enn galaksen som for-årsakte dette gamma-glimtet, og det betyr igjen at vi ser innover i universet? Fra vårt observasjons-punkt ville det se ut som om galaksene fjernet seg fra hverandre, og fra oss, med mindre hastighet enn beregnet! Altså blå forskyving! Derfor tror jeg at Jorden allerede var skapt 8 milliarder år før dette gamma glimtet, og at vi ser utover i rommet, som igjen betyr at universet er eldre enn 13,7 milliarder år! Det utelukker ikke eksistensen av «mørk energi» (EF), for det må være den som er selve drivkraften som får universet til å utvide seg? Den påvirker trolig materiens indre,stabile system, som avgir denne energien, og som er motsatt rettet enn EFs retning, og kalles gravitasjon? Det er jo akkurat det samme som skjer med lysets påvirkning på materien. Reflektert lys fra en gjenstand, er motsatt rettet enn det innkommende lyset. Det er derfor grunn å anta at universet virkelig er et objekt med en universell indre struktur som bare kan endres ved en påvirkning fra en ytre kraft. De som påstår at Gud er en kraft fra en annen verden som påvirker universet, kan da umulig være kjent med gjeldende naturlover, og således ta grundig feil, for det er ikke tvil om at en slik enorm kraft ville føre til en endring i universets indre system, og da ville det søke å gjenopprette systemet ved å avgi denne kraften som var årsaken til endringen. Hvis denne muligheten ikke er til stede, ville gjenopprettelsen ikke kunne skje, og alle de kjente naturlovene ville bli opphevet, og konsekvensen av det ville bety kaos, og vi mennesker ville ikke ha eksistert! Nå vet vi at det ikke er slik, derfor er det utenkelig og umulig at en ytre kraft påvirker universet, og derfor må Gud,(hvis han finnes) være en del av universet, akkurat som oss mennesker, og, likeledes all synlig og usynlig materie, ja, all energi som finnes i universet, og konsekvensen av det, er at en Gud fra en annen verden, ikke kan eksistere. FORSKNING ER VÅR ENESTE REDNING! At vi mennesker er en del av universet, kan vel ingen benekte, derfor tror jeg at Gud også er en del av universet, og ikke fra en annen verden, slik som religionen til tilsier! Selv om vitenskapen ikke er ufeilbar, så gjør den ihvertfall iherdige forsøk på å finne sannheten. Likevel så tillater den å likestille teologifaget og naturvitenskapelige fag, til tross for at den VET at teologi bare er basert på tro! Eller skal vi heller si overtro? Jeg ser at universitetet synes de får for lite penger til forskning,(altfor lite) og det er jeg helt enig i, men bruker universitetet pengene de får, bare til nyttig forskning? Er det ikke sløsing med midlene når store summer går til utdannelse av overtroiske personer? Er det fornuftig å investere så store summer i ren og skjær overtro? På bekostning av reell forskning? Og hva går budskapet teologene kommer med (etter årelang utdannelse) ut på? Jo, evig fortapelse og evig pine for de som ikke deler deres syn! Som tar doktorgraden, basert på noen eldgamle skrifter, som bare er avskrifter av avskrifter, som egentlig stammer fra en babylonisk kultur som eksisterte for 5.000 år siden? Det er en kjensgjerning at religionen alltid har hemmet vitenskapen, og fortsatt gjør det, ja, til og med motarbeider den. Likevel bevilger myndighetene midler til dette fakultetet, på linje med andre sannhetsøkende forskere! Det er jo et paradoks, at dette hemmer vitenskapen i dobbelt forstand? For det første benekter de å anerkjenne vitenskapelige fakta, dernest legger de beslag på midler, som i steden kunne gått til seriøs forskning, slik som fysikk og medisin! De gjør altså forsøk på å fjerne sannheten og erstatte den med overnaturlige metaforer? INGEN MÅ FÅ LOV TIL Å HEMME VITENSKAPEN! Religionen er med på å forkorte menneskehetens eksistens! Men hvis noen forsøker å finne en naturlig forklaring på ting som teologien tar som «bevis» for sin Guds eksistens, så får man bare høre at det er sykelig fantasi, og i strid med naturlovene, selv om det ville gi svar på mange uløste gåter. De vil simpelthen ikke gi avkall på troen på undere og mirakler! Og dette godtar vitenskapen uten protester? Jeg tror at mange er enige om at det eksisterer en høyere makt, og vi kan godt kalle det for Gud. Vitenskapen utelukker heller ikke dette. Og det som kalles Den Hellige Ånd, tror jeg også på, men kaller det for frekvenser? Videre tror man på et evig liv, som også samsvarer med min tro. Men når vi kommer til Jesus stopper enigheten med de kristne. Han blir kalt for frelser, mens jeg påstår at vi trenger ingen frelser, for min Gud er ikke ute etter å straffe folk, og da er det heller ingenting å frelses fra! Men de kristne kan ikke tenke seg en Gud, uten straffedom og fortapelse, og for å berolige folk måtte Jesus oppfinnes for å gi folk dette halmstrået for å unngå den evige ild. Men hvem kan vi stole mest på? Vitenskapen eller Gud? Men når noen skriver at Obama passer godt til Bibelens beskrivelse av djevelen, få jeg ganske enkelt fnatt! Og de tilføyer at undergangen kommer i 2012, for da blir Obama gjenvalgt som president! At Gud kan redde oss er jeg nokså sikker på, men ikke en Gud fra en annen verden, som bare er ute etter å straffe oss! Når det er sagt, så vil jeg bare tilføye at mitt budskap går ut på å få bort dette negative forestillingen om at alle er «syndere», og må «frelses» for å unngå fortapelsen. Min Gud er ikke ute etter å straffe oss. Det er en gammel overtro, da folk så på alle naturkatastrofer som Guds straffedom. Idag så vet vi at alt som skjer, følger naturens uskrevne lover, og at det som vi ser på som overnaturlige ting,også følger naturens lover, bare det at vi ikke er kjent med alle disse . Budskapet mitt er bare at, ingenting forsvinner ut av universet, som både Gud og mennesker er en del av. Ville ikke folk få det mye bedre hvis de slapp å ha denne trusselen om evig pine hengende over seg? Og hvis universitetet hadde forsket på en Gud av denne verden, så ville det teologiske fakultetet virkelig hatt en meningsfylt oppgave.