Jeg ser studentene jubler over at de skal få studentboliger. Ingen er i mot dette, men jeg vil foreslå at det ikke legges en stein på stein før:

# det er penger til å avvikle eksamen anstendig # det er penger til kollokvieledere (som trengs desperat) # det er penger til det vi trenger av bøker i bibliotekene # det er penger til utenlandske gjesteforelesere (som kan høyne kvaliteten for studentene betraktelig).

Vi som hele tiden har ment at «Kvalitetsreformen» ikke er annet enn en orwelliansk betegnelse på en innsparing-, forkortning- og gjennomstrømningsreform, har fått rett tusen ganger. Institutt for statsvitenskap kutter nå dramatisk i omtrent alt av undervisningstiltak og studentrelaterte ordninger. Jeg forstår ikke at studentene finner seg i denne skamferingen av UiO. De nye rektoren må svare på hva han/hun har tenkt å gjøre med disse håpløse driftsbudsjettene.

Hvorfor hører vi så lite fra dagens rektorat om denne uverdige tilstanden? Hvorfor går ikke våre øverste tillitsmenn i tog som Kaare R. Norum gjorde da han var rektor? Hvorfor denne taushet fra de som kunne protestere? Det holder ikke å si at de har ymtet innad.

Hvorfor denne underdanighet, også fra studentenes side? Hva er de redd? De har ikke annet å miste hvis de protesterte annet enn et par timer på lesesalen. Norske studenter er beskyttet av sin egen uvitenhet om hva et skikkelig universitet er. UiO skal være glad det ikke er flere som vet hva en anstendig høyere undervisningssituasjon er internasjonalt og kan sammenlikne. Kuttene ved statsvitenskap kan ikke betegnes som annet en pinlighet. La oss slippe noen bygg før det blir et fastere fokus på innholdet i denne institusjonen og det gis midler til å gjennomføre undervisning som er norsk ungdom verdig.