Åpent brev til Bjørn D. Nistad, gjennomføringsstipendiat i russisk kulturkunnskap, Universitet i Oslo.

Bjørn D. Nistad har engasjert seg i konflikten i Sør-Ossetia og har i den forbindelse anmeldt Georgias president for grove krigsforbrytelser. Nistad er i sin fulle rett til å mene det han vil. Jeg synes imidlertid argumentasjonsmåten hans er høyst kritikkverdig. For å få frem et poeng om det som har skjedd under konflikten i Sør-Ossetia, sprer han feilinformasjon om massive og grove overgrep mot sivile i Kosovo. I tillegg er argumentasjonen svært selvmotsigende. Det som har fått meg til å reagere er hans avisinnlegg i Nordlys.no 18.08.08 med tittelen «Sannheten og løgnen», og en artikkel i journalen.hio.no med tittelen «Her anmeldes presidenten av Georgia».

I den førstnevnte artikkelen prøver Nistad å trekke paralleller mellom Sør-Ossetia og Kosovo. Han mener at verdenssamfunnet må vise «faktisk vilje til å beskytte befolkninger som utsettes for folkemord og etnisk rensing - i dette tilfelle ved å anerkjenne ønsket til befolkningen i Sør-Ossetia og Abkhasia om å forenes med Russland, for derved å umuliggjøre fremtidig georgisk aggresjon». Ifølge Nistad foreligger presedensen for en slik løsning på krisen allerede i form av «Vestens anerkjennelse av Kosovo som en selvstendig stat som svar på påståtte serbiske overgrep». I én og samme artikkel mener altså Nistad at verdenssamfunnet må kraftig reagere på overgrepene mot befolkningen i Sør-Ossetia, men ved samtidig å si «påståtte serbiske angrep», bagatelliserer eller benekter han overgrep mot befolkningen i Kosovo. Nistad hevder også at «forskjellen mellom Sør-Ossetia og Kosovo er at de georgiske overgrepene i Sør-Ossetia er langt mer alvorlige enn de serbiske overgrepene i Kosovo (i den grad det i det hele tatt var snakk om serbiske overgrep og ikke aksjoner mot albanske terrorister)». Her er Nistad på ville veier.

Overgrepene mot sivile i Kosovo er veldokumentert. Et samlet internasjonalt samfunn og fagmiljø er enige om overgrepene på sivile albanere. I den andre artikkelen sier Nistad «tenk om Serbia hadde begynt å bombe Kosovo sønder og sammen igjen. Da hadde vi garantert fått en reaksjon fra NATO». Her innrømmer han at Serbia har ført en brutal politikk i Kosovo. Og ja, Nistad, dette førte til slutt til NATOs intervensjon fordi verdenssamfunnet ikke lenger kunne overse overgrepene, forfølgelsene og den etniske rensningen som foregikk i Kosovo. Mot bedre vitende sår altså Nistad tvil om disse overgrepene når han sier «i den grad det i det hele tatt var snakk om serbiske overgrep og ikke aksjoner mot albanske terrorister». Til det vil jeg si at jeg ikke er noen terrorist. Det var heller ikke de over 12 000 som ble drept, tusenvis av kvinner som ble voldtatt, 3000 savnede og en halv million som serbiske styrker drev på flukt bare fordi de var albanere.