Radio Nova har for få lyttere, det er et «hobbyprosjekt» og følgelig fortjener stasjonen ikke studentenes støtte - bare ni prosent av studentene lytter til stasjonen i løpet av en måned, og «en stor andel kjenner ikke engang til kanalen», skriver Sten Ånnerud i forrige nummer av Universitas.

Jeg applauderer ham! Og i et forsøk på å dempe den dramatiske bildebruken som har dukket opp i debattens løp (med lating av årer og kutt som riktignok ikke er blodige, og bløgging - som visstnok betyr at man skjærer over blodåren fra hjertet til gjellene på en nyfanget fisk), vil jeg ta til orde for at man retter sparetrangen mot et annet lite hobbyprosjekt som kanskje er mer påtakelig for både meg og Ånnerud.

Det dreier seg naturligvis om studentdemokratiet.

I et interessant sammenfall av statistikker har det seg nemlig slik at Studentparlamentet fikk intet mer enn ni prosent valgoppslutning i vår - altså den samme oppslutningen som gjør at Radio Nova ikke fortjener vår støtte. Faktisk kommer stasjonen bedre ut av det enn studentdemokratiet: Avgi stemme gjør man jo bare én gang i året, mens de ni prosentene for stasjonens del aktivt går inn for å lytte på radio minst tolv ganger i året.

Jeg foreslår at vi først feier for egen dør og bruker like harde kriterier mot vårt eget lille hobbyprosjekt som vi anvender mot stasjonen. Kanskje vi kan spare noen av de 828 000 kronene som ble brukt til lønnede stillinger i fjor? Eller de seksti tusen som ble brukt på «velferdsseminar» og tilhørende hotellopphold?

For å si det med Ånneruds ordlyd: Det er ikke fordi jeg har noe imot studentdemokratiet, men fordi jeg mener det er feil at en «uforholdsmessig stor andel av semesteravgiften» kun kommer et «hobbyprosjekt» med ni prosents valgoppslutning hos studentene til gode. Altså, ned med hobbydemokratiet!

(Da jeg tok opp den elendige oppslutningen med et par studentpolitikere i vår, ble jeg møtt med resignerte trekk på skuldrene. Det virker som et gjennomgående problem at nesten ingen studentpolitikere synes det er deres egen - og ikke uengasjerte studenters - feil at så få orker å stemme.) Uansett hører jeg at Radio Nova fjerner en lønnet stilling istedenfor å kutte markedsføringen av det solide kulturtilbudet sitt. Til tross for at utakk fra overansvarlige studentpolitikere er verdens lønn, blir det altså mer å høre og se fra stasjonen i tiden fremover. Og det er gledelig nytt.