«Jenter, foren dere!» er oppfordringen fra Universitas’ Christine Skogen Nyhagen (3.sept) - men for hva? Kommentaren kan se ut som et kampskrift i kvinnefrigjøringens navn, men det trengs intet dybdestudie for å se at dette er et merkelig syn på hva likestilling innebærer og hva som skal og bør verdsettes i samfunnet.

«Penger er ikke alt», sier Nyhagen. Likevel oppfordres jenter til å følge i menns fotspor for å gjøre seg attraktive i «næringslivets øyne». Men vil virkelig en oppbygging under det eksisterende, arbitrære statushierarkiet på arbeidsmarkedet lose oss trygt inn i likestillingens havn? Dette er en overfladisk løsning som forbigår en sentral del av problemet: den urettferdige verdivurderingen av kvinnedominerte yrker.

Vi er naturligvis tilhengere av at kvinner som ønsker å ta lang masterutdannelse skal ha muligheten til det. Men det bør skje fordi kvinner ønsker det, ikke fordi de er nødt til å konkurrere på et arbeidsmarked hvor jobbstatus i stor grad er et resultat av yrkets kjønnssammensetning. Det er ikke kvinners utdannelsesvalg som er feil, men samfunnets prissetting av dem.

Vi mener derfor en liten omskrivning av Nyhagen er på sin plass: Framfor å kaste seg ut i klagesangen over at kvinner ikke velger studieløp som sikrer høy lønn, bør det bli like fruktbart for kvinner å fortsette å gjøre seg gjeldene på arenaer hvor de heldigvis gjør en uvurderlig innsats. Derfor bør jenter forene seg for å heve kvinnedominerte yrkers status og økonomiske verdsetting, eksempelvis førskoleutdanning, sykepleie og barnevern.