Det ble i slutten av juni kjent at den varslede stortingsmeldingen om forskerrekruttering skulle utsettes på ubestemt tid. At den ble utsatt er et signal på at rekruttering til forskning ikke er en prioritert oppgave fra Regjeringens side, og det understreker at den rødgrønne regjeringens forskningssatsing mangler både kraft og retning.

I frykt for hva som nå ville skje med forskningssatsingen, sendte jeg et brev til forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. I brevet ble statsråden spurt om hun kunne garantere at det blir lagt fram en stortingsmelding om rekruttering og forskerutdanning. I tillegg ble hun spurt om statsråden kunne garantere at bevilgninger til forskerrekruttering ville være i tråd med utredningsinstituttet NIFU-STEP anslag om 520 stipendiater fram til år 2016.

Nylig fikk jeg svar på brevet. Statsråd Aasland svarer at det ikke kommer noen slik melding, og at man foreløpig ikke vil tallfeste antall stipendiatstillinger, men vente på statsbudsjettet for 2009. I svarbrevet uttaler Aasland videre at «Tallene frå NIFU-STEP er ikke et fasitsvar når det gjelder behovet for stipendiatstillinger. NIFU-STEPs vurderinger bygger ikke på det reelle behovet, men er en vurdering knyttet til oppfylling av prosentmål». Dette er svar som gir grunn til å forsterke den uroen som universitetsrektorene har uttrykt tidligere. Det er i så fall et klart løftebrudd med Regjeringens ambisjoner om å øke antall forsker- og stipendiatstillinger i Soria Moria-erklæringen.

I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget midler tilsvarende 350 stillinger, noe som er altfor svakt i forhold til behovet. Jeg vil understreke at det kreves mer enn å halvveis nulle ut et hvileskjær for å gi forskningen det handlingsrommet som er nødvendig for at forskningsmiljøer skal ha gode nok rammebetingelser for å produsere kunnskap.

Fordi rekrutteringsutfordringene i universitets- og høyskolesektoren er omfattende, og fordi det er behov for nye stipendiatstillinger, mener jeg at regjeringens forskningssatsing er urovekkende svak. Den mangler konkrete rekrutteringstiltak, og dette er et åpenbart brudd på opptrappingsplanen Stortinget stilte seg bak i forbindelse med behandlingen av forskningsmeldingen.

Regjeringens vilje til å satse på forskning blir mer og mer uklar, og ambisjonene blir stadig mer utydelige. Det er grunn til å frykte at Regjeringen verken har hjerte eller vilje til å prioritere hva norsk forskning trenger. De rødgrønnes manglende vilje til å prioritere penger som skal sikre disse stillingene, er trolig hovedårsaken til at meldingen er utsatt. Regjeringens sjanse ligger nå i å vise kraft i statsbudsjettet for neste år.