Katarina Rodina er generøs med invektivene i sitt innlegg 21. mai, men makter ikke å fremføre ett rasjonelt argument for at øremerking av forskerstillinger er nødvendig. Hverken Rodina eller andre i denne debatten har dokumentert tilfeller av kjønnsdiskriminering i universitetets ansettelsesprosesser. Finnes slik dokumentasjon overhodet? Selv om slik dokumentasjon skulle foreligge, ville likevel innvendingene mot øremerking stå ved lag, nemlig at det dreier seg om en kjønnsdiskriminerende ansettelsespraksis som med stor sannsynlighet vil senke forskningsmiljøenes kompetanse. Den som forsvarer øremerking, har i realiteten en både rettferdighets- og forskningsfiendtlig grunnholdning.