Leder i Norsk Studentunion (NSU), Per Anders Langerød, foreslår i siste utgave av Universitas en inntektsavhengig tilbakebetalingsordning av studielånet. Langerød er engstelig for at dagens ordning gjør at mange kvier seg for å studere nettopp fordi belastningen ved tilbakebetalingen vil bli for stor. Ordningen skal være frivillig for de som føler at de har et behov for den.

NSU-lederen argumenterer for at ordningen vil hjelpe de som har lav inntekt etter endte studier. Men når man innfører ordninger som skal bedre folks økonomiske situasjon mener jeg de kun skal treffe de som har behov for dem. En inntektsavhengig tilbakebetalingsordning som er frivillig for alle kan fort slutte å være inntektsavhengig.

Et annet poeng er at det skal være behov for de ordningene man innfører. Lånekassen introduserte denne ordningen i 2001, men fjernet den grunnet laber interesse. Man kan spørre seg hvorfor behovet plutselig skulle ha blitt større.

En tredje utfordring er at jo gunstigere tilbakebetalingsordningen er, jo større blir risikoen for at flere vil låne over evne. Forslaget kan derfor ha stikk motsatt effekt enn det som er intensjonen.

Til slutt kan det diskuteres hvorvidt studielånet er et vanlig lån. Langerød mener studielånet ikke kan sammenstilles med andre typer lån og eksemplifiserer blant annet med lån til kjøp av bil. Ved å se det i et litt større perspektiv finner man likevel at studielånet er et vanlig lån uansett hvordan man ser på det. Det er flere typer formål som kan ha stor betydning i ens liv som man kan låne penger til. Slik sett er det kun ens egen subjektive opplevelse som kan rettferdiggjøre at det lånet man selv tok opp ikke er vanlig og sammenlignbart med andre. Vi kan ikke gi folk gunstige låneordninger fordi vi mener de låner penger til et samfunnsnyttig formål. Det er en åpenbar forskjellsbehandling av de unge som tar opp lån av den typen NSU mener ikke har særlig status.

Det finnes allerede ordninger for de som har problemer med å tilbakebetale lånet sitt. Dermed kan NSU bruke tiden sin på andre ting enn forslag som ikke fungerer og som ingen vil ha. Da kan vi kanskje sammen finne løsninger på de relevante utfordringene Langerød nevner i sitt innlegg.