Stine Kiil Saga understreker i sitt innlegg «at de på TF mer enn noen gang er bevisst på at ingen av oss er nøytrale og fri for bindinger». Samtidig er Det teologiske fakultet i dag det eneste av universitetets fakulteter som krever at de øverste vitenskapelig ansatte skal ha en bestemt trostilhørighet. De skal alle være medlemmer av Den norske kirke, hvis ikke må det søkes om dispensasjon.

Det er klart vi alle har våre fordommer, og full objektivitet og nøytralitet finnes ikke, som Kiil Saga slår fast. Men på religionshistorie tilstreber vi idealet om objektivitet og nøytralitet i vår forskning på religion så langt vi kan. Nettopp på grunn av våre fordommer er det institusjonelle rammeverket så viktig. Her legger vi vekt på å skape et akademisk miljø hvor representanter for forskjellige trossamfunn og livssyn inkluderes og deltar i vurderingen av forskningsresultater. Forskningsvirksomheten skal med andre ord inngå i et fungerende argumentasjonskollektiv preget av kollegakontroll.

Når, som på Det teologiske fakultet, alle de øverste vitenskapelig ansatte skal ha sin tilhørighet til Den norske kirke, sier det seg selv at dette institusjonelle rammeverket er begrenset.

Vi diskuterer nå tilknytningen mellom stat og kirke så vel som endringene innenfor det gamle KRL-faget i skolen. Kanskje er det på tide også med nytenkning om Det teologiske fakultets bindinger til Den norske kirke?