VIRKELIGHETSFORSTÅELSE: Vi er alle betinget av vår kontekst, mener debattanten. Foto: Brian Olguin.
FOTO: Brian Olguin

Det undrer meg når jeg leser ulike intervjuer med Sissel Halden, som i forrige uke disputerte med sin doktoravhandling, at hun argumenterer for at «prester kan få en faglig grunnutdanning ved universitetet, men undervisning i den trosbundne teologien bør overlates til andre institusjoner (…).» For å berolige henne kan jeg opplyse om at teologistudenter ved Det teologiske fakultet (TF) faktisk helt siden 1848 har fått undervisningen i den «trosbundne teologien» ved Det Praktisk Teologiske Seminar som ligger under Kultur- og kirkedepartementet. Men det som bekymrer meg mest er Haldens naive tro på en såkalt nøytralitet og objektivitet i hennes iver etter at «fakultetet [det Teologiske] må begynne å forholde seg til religion på en nøytral og likeverdig måte». Mener Halden her i motsetning til den «nøytrale og likeverdige» måten hun jobber på?

Er det noe jeg vil fremheve som student på TF, er det at vi i vår teologi mer enn noen gang er bevisst på at ingen av oss er nøytrale og fri for bindinger, men derimot er betinget av vår kontekst enten vi innrømmer det eller ikke! Etter min mening er det et ubevisst forhold til akkurat dette som må være mest alvorlig for akademia og forskning. Teologer fra blant annet Sør-Amerika og Afrika har vært tidlig ute med å kritisere vestens kontekstbevisstløshet og påpekt hvor problematisk det er at det i lang tid i hovedsak var hvite, rike, menn utdannet på universiteter som var normen og objektiviteten andre ble målt etter, mens det var alle andre som bedrev en kontekstuell teologi.

Haldens forsøk på å gjenta en lignende argumentasjon overfor TF gjør meg bekymret. Det er for meg selvsagt at jeg, som en kvinnelig teologistudent fra bygda, tolker ut i fra en ganske annen virkelighetsforståelse enn en mannlig ateistisk religionsviter fra Bergen, eller Sissel Halden for den saks skyld. Men det vi ikke kan komme utenom er at vi alle er betinget av vår kontekst, og ingen av kan heve seg over dette og stå «utenfor». Etter min mening er det nettopp det at man anerkjenner dette faktum som bør være det viktigste når man skal studere eller forske, uansett fag, og ikke en streben etter en nøytralitet som ikke finnes.