2007-05-30

Tidligere Universitas-redaktør Michael Brøndbo er 23. mai rystet i sine innerste grunnvoller over at kritikk fra Universitas er blitt kritikk av Universitas, og maner sine meningsmotstandere til selvkritikk der de etter sigende sauser sammen sine argumenter i sandkassen. Brøndbo avviser at det er grunn til å bekymre seg over at nåværende og tidligere arbeidsutvalg i Velferdstinget og Studentparlamentet det siste halvåret har meldt om episoder der avisens journalister har opptrådt lite profesjonelt. Når det stormer i det akademiske vannglass (tjue innlegg på trykk og nett med aviskritikk siden januar) holder den garvede kaptein freidig skuta på stø kurs.

Med durabel kraft hamres hans velklingende neve i bordet: Det er ikke, og skal ikke være Universitas’ jobb å sørge for valgoppslutning, men å bidra til at studentene kan gjøre et informert valg. I kamptummelen over hvem som skal frontalangripes har vår kaptein kastet seg ut på tynn is. Vårens valgkamp viste et Universitas villig til å ofre sin journalistiske dignitas på skandalepressens alter, som da avisen mot bedre vitende kjørte «Studentpolitikere har liten innflytelse» 7. mars. Så lenge slett journalistikk ikke rettes og beklages, kan man vanskelig påberope seg rolle som gjødsel for informerte valg. Det blir ikke bedre av at Universitas for alle praktiske formål har monopol på å velge ut og vinkle stoff om studentdemokratiet.

Å abonnere på Universitas er ikke valgfritt. Norges største studentavis mottar årlig to millioner av semesteravgiften, og står med lønnede medarbeidere i en særstilling blant studentpublikasjonene. Det fordrer lydhørhet for forventninger om kompetanse. Man har utvilsomt et demokratisk problem hvis et allstar-team av studentpolitiske sitatkjendiser opplever Universitas’ utsendte som uprofesjonelle eller lite redelige. For to millioner kan studentallmuen også sies å ha en rimelig rett til at påstander om sviktende etikk besvares, ikke bare feies bort i en bisetning.

Nå er det sjelden studentpolitikkens mest selvsentrerte fraksjon reiser kritikk uten fasit på innerlommen. Å innføre en ordning med leserombud (public editor) ville vært et godt svar på de siste måneders mangfoldige klagemål, utfordringen med nyhetsmonopol og ikke minst sikret studentene gode forutsetninger for informert beslutning til neste års Studentparlamentsvalg.

Petter Risøe, Morbus Medicus og styremedlem i Universitas 2007-08.