Utfordring til Kirknes
; "Faksmile: Universitas 16. mai 2007")
Faksmile: Universitas 16. mai 2007
Hvordan lage kritisk journalistikk med mangelfull kunnskap?
I tidligere redaktør Michael Brøndbos svar til vår kritikk av Universitas er det ikke mye klarhet. I kvernen av retoriske grep er kun en ting klart: Han har ikke skjønt vår kritikk. Derfor skal vi forsøke å klargjøre:
1. Universitas’ journalister har til tider svært lite kunnskap om studentpolitikk. Det er et problem. I etterkant har vi hørt det innvendt at: «Men etter deres tid er nærmest hele staben byttet ut.» Kanskje er nettopp det noe av forklaringen. Det er vanskelig å gi nye og uerfarne journalister mye kunnskap.
2. Dette er et problem for studentpolitikken, og studentpolitikerne, fordi det gir lite grobunn for interessant og grundig dekning av studentpolitiske hendelser. Selvfølgelig mener vi ikke, som Brøndbo hevder at vi gjør, at Universitas har ansvaret for å heve valgdeltakelsen til Studentparlamentet.
Men studentpolitikken, med flere hundre engasjerte studenter ikke bare i Studentparlamentet, men i fag-, program-, institutt- og fakultetsutvalg, er den viktigste innflytelsesarenaen for studenter. Derfor må det forventes at Universitas, som studentenes avis, har høy kunnskap om, og gir bra dekning av, studentpolitikk.
3. Likevel er problemet kanskje størst for Universitas selv. Hvordan lage kritisk journalistikk med mangelfull kunnskap? Det er umulig. Dersom det er studentpolitikerne som må lære opp hver enkelt journalist, hensettes journalisten fullstendig i studentpolitikerens verdensbilde. Det blir det ikke mye kritisk journalistikk av.
Vi vil utfordre nåværende redaktør Leif Martin Kirknes: Akter Universitas å vedgå at kritikken har noe for seg? Og hva vil Universitas i så fall gjøre med det?
Kristian Meisingset, Studie- og forskningsansvarlig samme periode.
7 kommentarer
Universitas er mer profesjonell enn hva man kan forvente av en studentavis. Min tid fra Studentparlamentet lærte meg at å få gode saker inn i Universitas krever mye arbeid over lang tid, men at det gir resultat. Det må bygges opp tillit og en forståelse av at man har forskjellige roller. Journalistene har ikke mye erfaring og trenger oppfølging for at sakene skal bli "riktig". Man må spissformulere seg for å få sakene på trykk.
De studentpolitikerne (som oftes fakultetslistefolk) som alltid klager over for lite, eller for dårlig dekning, er ofte de som ikke har skjønt (evt nekter å godta) samarbeidsreglene.
Har du et eksemplar av disse samarbeidsreglene? De hadde vært gode å ha :)
Det er en forskjell på å få saken sin tablodisert av en journalist som har en viss ydmykhet i forhold til sin uvitenhet og av en journalist som tror han vet alt. Jeg har opplevd ureflekterte og virkelighetsfjerne journalister fra Tassens side, og såpass bør man kunne forvente, også fra en studentavis, at de holder journalistene sine på jorda.
Maria Veie Sandvik og Kristian Meisingset er tilbake i manesjen. To klovner som ikke vet når de skal legge seg ned og holde kjeft.
Om noen har skadet studentpolitikkens omdømme og senket dens refleksjonsnivå - så er det nettopp disse to.
mekker du ikke kritikk, Max?
Torstein: Presisjon. Kritikken av Universitas går på for lavt kunnskapsnivå om studentpolitikk. At det er forholdsvis lett å få inn saker hjelper egentlig ikke, for det 1. gir lite grundig journalistikk, 2. svekker den kritiske journalistikken.
Max: Interessant kritikk. Kan du begrunne den og?
Jeg opplever at Universitas er veldig opptatt av å være ryddige og ordentlige. Noen ganger går det litt fort i svingene, men hvordan man blir møtt kommer også an på hvordan man oppfører seg selv. Det hjelper ikke å sukke og stønne over hvor kunnskapsløse man mener at artiklene er, dersom man ikke selv bidrar til å rette opp det som er galt. Jeg har hatt mye å gjøre med Universitas de siste årene og har selvsagt også noen dårlige opplevelser, men alt i alt så synes jeg at Universitas er en bra studentavis som bidrar til å sette saker på dagsorden. Det må man ha respekt for, selv om man kanskje innemellom ikke setter pris på vinklingen. Så lenge sitatene er korrekt gjengitt, så har jeg ingen klager.
