I en kommentar i Universitas 6. oktober 2004 henges Professor Janne Haaland Matlary ut som både løgner og sludder–farer på en våsete nærmest usaklig måte. Sammen med Lederen synses jeg det ikke blir galt å anse dette også for å være Universitas sitt postulat i denne sammenheng.

Å ta det for gitt at menneskerettserklæringen innrømmer homofile rett til å gifte seg og adoptere barn som den endelige sannhet er ikke bare drøy kost, men når man bruker dette i en sammenheng hvor målsetningen er å henge ut Professor Janne Haaland Matlary for hennes personlige religiøse oppfatning blir det også ufint, injurierende og grovt ærekrenkende. Når man så i sammenhengen nevner ord som brannbomber, bølleringing og «ta henne» lukter innlegget sterkt av heksejakt.

Suzanne Vega synger i sangen «Luca» om at «he only hits until you cry. After that you don\'t argue any more». At man ønsker å reise debatt om homofiles rettigheter er greit nok, men at det skal koste «blod» å måtte stå frem med sine meninger, hva slags debatt får man da? Personlig syns jeg at de homofiles forkjempere her må slutte med drittslengingen og holde seg til saken ...