hva i helvete mente du, egentlig?

her må du spesifisere litt mer hva du er på jakt etter?

poenget var kort og godt at studenter (åpenbart) ikke ønsker parlamentarisme

Jeg tenkte det samme som "hæ", ford en artikklen var bare forvirrende - og hva er liksom alternativet ditt? Gi gjerne en (åpenbar) bedre alternativ, og kanskje du vinner frem.

anarko-syndikalisme

du er vel klar over at det (åpenbart) finnes alternativer til parlamentarisme (?!?)
...eller tror du politiske systemer alltid har vært, og alltid vil være, uniforme av natur? studenter bør være oppegående nok til å eksperimentere seg frem til et bedre styresett enn parlamentarisme.

ANA1000: Dropp "avgift" for å "kunne studere". SiO blir en bedrift som alle andre bedrifter (uten subsidier fra studentene).. dvs... jeg (som hverken trener eller har barn) betaler ikke for at folk skal trene eller ha barn i barnehage. Jeg (som bor dritbillig i studenthybel fra 1960) betaler ikke et rødt øre for at noen på død og liv skal bo midt i sentrum. Lederlønningene i SiO normaliserer seg.. osv osv osv... Eksempelvis vil også da pengene vi sparer på IKKE å ha parlamentarisme komme SiOs drift til gode.

Er ANA1000 et emne ved UiO må det være et innføringskurs i misforståelser. Her var det nemlig mye faktafeil, så vi få begynne:
Sjekker du ut sio.no, sr du at du ikke betaler for treningen til andre - den er selvfinanisiert. Det samme er boligtilbudet - dine surt betalte penger går altså ikke til sentrumsbeboerne. Og kaste sio på markedet og tro at du får det billigere er forrykt, siden du da går til en organisasjon som har som hovedformål å skape aksjeutbytte for eierne. SiO er i dag et særlovselskap som ikke skal skape profitt, se samskipnadsloven. (Der vil du og se at SiO ikke er parlamentaristisk, men ledes av et styre med studentflertall)

ok. så du mener å tro at SiO har såpass mye utgifter på Kringsjå-hyblene at prisen der må være (kun) 1300 kroner billigere enn i et nybygg nede i sentrum? Jeg kan ikke forstå økonomien bak driften av disse boligene - om så skulle være tilfellet. Jeg tviler sterkt på at SiOs subsidieringsstruktur er så flat som du vil ha det til. Jeg kan heller ikke helt forstå hvordan SiO kan bygge et gigantisk treningsanlegg (med svømmebasseng, x antall baner for alt slags ballspill, treningsrom mm) finansiert kun av brukere når kommuner ikke klarer å gjøre det samme med kommunale midler og midler fra brukere; da burde i så fall de samme økonomene som har ansvaret for idrettssatsingen også ta seg av finansieringen av boligdivisjonen.

Jeg har aldri sagt at jeg ønsker å privatisere SiO i form av et aksjeselskap eller noen andre selskapsformer med aksjonærer eller eiere som kan ta ut utbytte; men faktumet er at driften av SiO er preget av en utbyttingsmodell hvor man tar fra de svakeste for å subsidiere de rikeste. Hvorfor kan ikke SiO-kafeene drive med samme priser som statens kantiner; når de tross alt (i følge deg og dem selv) har nettopp denne "null-fortjeneste"-modellen. Maten for studentene burde kostet ca. halvparten av dagens satser; om da det hadde vært en null-fortjenestemodell i bunnen - hvilket det åpenbart ikke er.

SiO er ikke parlamentarisk men som du sier er de styrt av et parlamentarisk system (som ikke utgjør flertallet av studentmassen slik mitt hovedpoeng er). Men når SiO blir (som du kaller det) "ledet" av et parlamentarisk system så kan vi vel si at det er en "parlamentarisk" ledelse av SiO. Om SiO hadde drevet på en null-fortjeneste/null-subsidie-modell hvor målet var at alle atomene skulle gå i null; ville de svakeste fått det bedre mens de rikeste (les: studentene med mest pengesterke foreldre) fått det slik de ville (penthouse-leiligheter på aker brygge med sushi i juss-kantina).

Jeg kan ikke se at dagens modell (hvor vi i realiteten snakker om å utbytte de svakeste studentene til fordel for de mest ressurssterke) er noe særlig gunstig for noen. Når denne modellen blir styrt fra studentparlamentet (som ikke har forankring i studentene) er det til syvende og sist slik at studentene har mistet kontroll over SiO. Dette gjenspeiler seg jo tydelig i lederlønningene i SiO; som faktisk er på nivå med statsministerlønningen i Norge (om ikke høyere).

Det kan godt være at tallene fra SiO stemmer; at finansieringen av pilestredet og barnehagene(mm) ikke kommer fra annet enn disse atomene; men da er det noen som sniker unna ekstreme mengder penger - da er det på tide med en økonomisk oppvask for å se hvor midlene forsvinner.

Takk, Sverre, for at du la hodet ditt på den illusoriske galgen.

Det krever ikke mer enn litt ettertanke for å forstå at du bare beskriver en triviell realitet, når du påpeker at studentdemokratiet fungerer; uansett hvor mange polemiske unnamanøvre som kan benyttes for å innsnevre og villede vår oppmerksomhet.

Systemet er sånn det er, og det får akkurat den oppslutningen det får, nemlig magre 8-9%. Uansett hvordan man vrir og vender på det; dersom man vil postulere f.eks. at problemet ligger i studenter er "late som ikke stemmer", så må man bygge på en antagelse om at den rette måten å bedrive "politisk aktivitet" på, er gjennom det foreskrevne systemet.

Mange stemmer nok ikke fordi de er alt for opptatte med sin umiddelbare tilfredsstillelse til å i det hele ha fått med seg at samfunnet organiseres aktivt; og det at de har muligheten til det, betyr at det politiske systemet vi har idag legger til rette for et bedagelig liv for dem. Ti poeng til systemet.

Det å videre definere "alle som ikke stemmer" som "late" eller noe lignende, er derimot både en polemisk hersketeknikk og en infantil ønsketenkning basert på en våt tviholdelse på en forkalket autoritets utdaterte økologiske validitet.

Jeg kan velge å stemme på et av partiene, eller jeg kan velge å stemme blankt. Velger jeg derimot å "ikkestemme", vil de aller fleste forstå det som passivt, ansvarsløst og ugjennomtenkt.

Unntatt deg, Sverre. Du kommer her og forteller meg at noen har moralsk fantasi nok til å leke med tanken om at det betyr noe annet enn det majoriteten skal ha det til. Noe annet enn det alle hyrdene vi har møtt i rollene som fedre, samfunnsvitenskapslærere, politikere og professorer i statsvitenskap har sagt at det betyr. Det setter jeg pris på, Sverre, for når noen forteller meg at jeg tar feil, så sjekker jeg etter. Når alle jeg møter forteller meg at jeg tar feil, så ender jeg opp med å sjekke etter jævlig ofte, og blir etterhvert lei av at ingen vil høre hva jeg mener jeg har funnet ut når jeg har sjekket etter.

Det som allikevel er nokså vittig, er at den første kommentaren til innlegget ditt var "HÆ: hva i helvete mente du egentlig?"! Hahahahahahaha, søte vesen.

Jeg tror, som sagt, at hvis man bare tenker litt, så ser man at du har et solid poeng. Det er bare det at det krever en viss intensitet og lidenskap å faktisk tenke. I hvert fall hvis man er vant til å imitere; og det er vi. Jeg er også vant til å imitere, jeg har blitt oppfordret til det av alle hyrdene (kunnskapsautoritetene) jeg har møtt i mitt liv - det ligger jo i selve definisjonen på å være en hyrde og en kunnskapsautoritet at du oppfordrer andre til å imitere - og jeg legger ikke alltid merke til når jeg gjør det. Det krever intensitet å legge merke til når jeg imiterer.

Jeg tror du har lagt merke til forskjellen på å imitere og å tenke, Sverre, og jeg tror det var derfor du kunne legge hodet ditt på galgen. Du lever fortsatt, og jeg ville vise deg at det finnes noen som setter pris på dine tanker, slik at jeg kunne bidra til å vise at galgen er illusorisk. Du dør ikke av å utfordre meninger i autoritetsposisjon. Hyrden dør. Du lever.