Universitas skriver i sin lederartikkel (9/07) at det er feigt av Juridisk studentutvalg (JSU) når vi ikke går ut i media og kritiserer uttalelsene prodekan Finn Arnesen hevdes å ha kommet med i en tidligere sak i Universitas. Videre beskyldes JSU for å «ha havnet i lomma på ledelsen» og for å «klø ledelsen bak øret i stedet for å fremme studentenes sak». Dette er alvorlige, grove og samtidig feilaktige beskyldninger.

JSU har i lang tid kjempet for at studentene på 3. og 4. avdeling skal ha rett til å få ta utsatt eksamen dersom man for eksempel blir syk på eksamensdagen. Rett før jul tok vi dette opp i programrådet for master i rettsvitenskap (PMR), men ble her nedstemt. Allikevel bestemte vi oss for å ikke anse saken for tapt. I ettertid har vi på en ryddig måte startet prosessen med å bringe saken opp for et overordnet organ. Dette skjedde altså før saken ble høyaktuell i mediene.

I Universitas 7/07 er Arnesen sitert på at regelverket og praktiseringen av dette «uansett er et problem for dem det gjelder, og ikke noe som fakultetet og lånekassen skal trenge og tenke på». Denne uttalelsen høres umiddelbart både uriktig og arrogant ut. Så hvorfor har ikke JSU gått ut i media og bedt prodekanen beklage?

Da denne uttalelsen kom på trykk tok JSU umiddelbart kontakt med Arnesen. Her ble det gitt klart uttrykk for vår mening om uttalelsen, og at vi var helt uenig i det som ble sagt. Vi fikk da som svar at Arnesen følte seg feilsitert av Universitas, og at han ikke mente å fraskrive seg ansvaret på denne måten. Hvorvidt dette er sant, kan ikke vi ta stilling til. Men det er allikevel betenkelig å gå ut offentlig for å kritisere et utsagn når det ikke er klart at det er avgitt.

Da JSU to uker senere stilte opp til intervju med Universitas sammen med Studentparlamentet, satte vi som en klar forutsetning at fokuset måtte være saken vi jobber for, nemlig retten til utsatt prøve. Vi var redd saken skulle drukne i tabloid personjakt. I ettertid henges vi ut som feige fordi vi ikke tar et oppgjør med Arnesen gjennom media. Spørsmålet blir da: Er det feigt å ta et oppgjør med personen man har noe utestående med ansikt til ansikt? Når man allerede har sagt i fra om hva man mener og har hatt en debatt rundt dette - er det da modig å gå ut i media med den samme kritikken to uker senere?

Videre er det bemerkelsesverdig hvordan Universitas legger opp nyhetssaken, slik at den samsvarer med kritikken på lederplass. Selv om JSU ikke går ut og kritiserer uttalelsene konkret, sa vi på generelt grunnlag at det er en selvfølge at studentene skal behandles med respekt i møte med fakultetet. Dette kom ikke på trykk. Vi imøtegår også argumentene i Arnesen (påståtte) uttalelser, når vi sier at det er klart at fakultetet har et ansvar for utformingen av regelverket. Det er jo nettopp derfor vi har brukt så mye tid og krefter på å få til en endring av reglene!

Man kan spørre seg hvem Universitas egentlig er til for? Er man klar over den makt man faktisk sitter med? Et studentutvalg er avhengig av tillitt fra studentmassen. Med en slik unyansert, urettferdig og feilaktig leder klarer dere faktisk å bryte ned denne tillitten, og ødelegge det enorme antall timer og frivillig arbeid JSU har investert i sitt arbeid for studentenes beste.

JSU kan i alle fall love studentene ved det juridiske fakultet at vi vil fortsette å kjempe for deres rettigheter. Vi har aldri vært tilbakeholdne med å ytre våre meninger overfor fakultetet, men har innsett at en saklig og ryddig fremgangsmåte gir bedre resultater enn å rope ut i Universitas når det skulle passe avisen. Det er lett å brøle høyt, men vi velger faktisk å fokusere på å oppnå resultater. Kall det feigt om dere vil.