Annonse

annonser i Universitas

Er et forbud en frihet?

Det må da være klart at dersom hijab og niqab forbys, vil en begrense vår frihet.

Som et svar på Jamal Mohsin sitt skremmende sekulærekstreme anfall i forrige utgave av Universitas, vil også jeg som bruker hijab, gjerne bidra med noe. For det første vil jeg stille et spørsmål. Hvis et forbud mot å kle seg slik man ønsker, uten at det går utover noen andre, ikke er å begrense ens frihet, hva er det da? Det er nettopp en begrensning av ens personlige frihet og ens religionsfrihet, siden hijab er en del av vår religionsutøvelse. Hvordan kan vel Jamal Mohsin, som mest trolig ikke er en kvinne, med hijab, uttale seg om at kvinner ikke vil kle seg slik det skal gjøres i islam? Når det gjelder sitatet av vers 31 fra kapittel 24 i Koranen, hvorfor har Mohsin så beleilig utelatt det lignende foregående verset som gjelder menn?

Når det gjelder Mohsin sin påstand om at kvinnene i enkelte muslimske land ville ha kastet alle sine hijaber og burkaher, om det ikke hadde vært for politikken i de landene, tar han mektig feil, idet han så fint overser at det er mange kvinner her i Vesten som har frivillig tatt på seg hijab. For øvrig er det ikke islam som dominerer i de landene, det er muslimer med sin lokale praksis, som til tider er langt fra islam. Din beleggløse påstand om at «det store flertall av kvinnene er mot» Koranens retningslinjer kunne ikke vært mer misvisende. Hvis det er slik det har seg, hvorfor er det da så mange muslimske kvinner som bruker hijab her i Vesten? Et kjent eksempel ved UiO er mange av jentene i Pakistansk Studentsamfunn sitt styre.

Klarer Mohsin ikke å se at dersom hijab, niqab og burkah må forbys og «utsettes for press slik at kvinnene kan få rett til å praktisere sin frihet», vil min frihet til å bruke hijab bli borte? Hva for en slags absurd betydning du legger i ordet «frihet», der jeg som vil dekke håret på mitt hode, blir tvunget til å blottlegge det for å kunne studere? Det må da være klart at dersom hijab og niqab forbys, vil en begrense vår frihet. I sin mikstur av hummer og kanari har Mohsin ganske klart oversett oss som et eventuelt forbud vil gå utover, i samme utbrudd som viser klar mangel på objektivitet og innsikt i bruken av hijab.

Her ser vi klart at Gules forslag om niqab-forbud fører til dominoeffekt, der en sekulær ekstremisme presser for å forby praktisering av ens religion. Niqab er et ikke-problem, og det er totalt unødvendig og hensynsløst å forby det.

En kommentar

Jacqueline Zuleta

Jeg tenker som så at frihet kan draes for langt i retingen: Jeg er fri til å gjøre hva jeg vil. Jeg tenker likevel som så at man da opererer med et invidualistisk menneskesyn. Som medborger tenker jeg at vi har ansvar ovenfor hverandre. Å kunne se hverandre, prøve å tolke hverandres ansiktsutrykk og se hverndres ansikt er et minstekrav. Niqab gjør dette vanskelig. I skolen ville en lærer med niqab ikke kunne undervise i fonemer for eksempel: hvordan munnen skal artikuleres for å uttale et ord, i pass og identitetspapirer er bruken allerede forbudt.
Jeg vil ellers presisere at jeg ikke er i mot bruken av skaut som religiøs symbol eller/og tradisjon. Jeg ser derimot flere betenkeligheter med niqab, spesielt etter at ei jente som tidligere ikke har brukt det nå vil gå inn for bruken for å provosere i en hverdag hun allerede føler seg som marginalisert. Niqab vekker negativ oppmerksomhet og kan være en form for protest. En protest som egntlig bør kanaliseres i prktisk politiks arbeid som kan komme en selv og felleskapet/samfunnet til gode.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i lesarbrev

Digitale fotspor

Nettet har gjort meg til en utålmodig leser, skriver Warsan Ismail.

Hva er kvalitet i utdanningen?

Muligens bidrar også manglende kunnskapsoversikt til at enkelte universiteter blir monomane innenfor visse områder, og kun opptatt av det man er god på, skriver Ove Vanebo.


Flere saker fra lesarbrev »