Oppskriften på en aktiv student
;)
FOTO: Sindre T. Lønnes
Vi ønsker mer utfordrende innleveringsoppgaver, som også er basert på forskningsaktiviteten og det siste innen faget.
«Studentenes måte å studere på er preget av at de gjør det de må gjøre, og av at de leser fagstoff primært for å huske og for å se sammenhenger. Kritisk og vurderende lesning synes mindre viktig.» Så sier et utdrag fra sluttrapporten av evalueringen av Kvalitetsreformen. I følge denne rapporten må man lete med lupe for å finne den aktive og kritiske studenten.
Ser du deg tilfreds med å oppfylle arbeidskravene og bestå eksamen, eller ønsker du å strekke deg enda lenger? Og ikke minst: hva må tilsettes undervisningen for at du som student skal kunne nå de målene du har satt deg?
Ingrediens nr 1: Foruten våre egne evner, er undervisning, veiledning, evaluering og studiemiljø forutsetninger for vår motivasjon, studieinnsats og læringsutbytte. Samtidig er tydelige krav og forventninger fra foreleseren en avgjørende faktor for å få maksimalt utbytte av alle disse forutsetningene. Vi studenter er voksne folk, og sammen med valget om å ta høgre utdanning følger en forventning og krav om at vi selv tar ansvar.
Ingrediens nr 2: For å få best mulig læringsutbytte og eierskap til egen utdanning, er det vesentlig for oss studenter å løfte blikket fra pensumboka og få delta i forskningen som foregår på fagfeltet. Underviserne våre må tørre å la oss få delta i forskningsprosjektene sine. Mange studenter opplever et vanntett skille mellom undervisningen foreleseren gir og forskningen de bedriver. Ved å ta forskningsprosjektene med inn i undervisningsrommene, vil undervisningen bli hyppigere oppdatert og mer relevant, og gi oss studenter et større eierskap til eget fagfelt.
Ingrediens nr 3: For å oppnå maks studieinnsats og læringsutbytte, må institusjonen legge til rette for god oppfølging. Behovet for veiledningskompetanse har økt naturlig med kravene til oppfølging som fulgte av reformen. Selv om veiledningen har økt og blitt bedre de siste åra, må det fortsatt jobbes med å bedre ulike former for oppfølging og veiledning i høgere utdanning. God veiledning fordrer gode veiledere, og man må kunne forvente at veiledningskravet følges opp med et kompetanseløft av underviserne i blant annet veiledningspedagogikk.
Ingrediens nr 4: Grunngiving av karakter er en annen form for veiledning. Vi har rett til å få en begrunnelse på karakterene. Uavhengig av karakter vil begrunnelse av sensur være en hjelp både i tilegning av fag og i den generelle modningsprosessen. Det kan derfor være hensiktsmessig å få obligatorisk grunngiving av alle karakterer.
Ingrediens nr 5: Samtidig som mer obligatorisk oppgaveskriving gir mer strukturerte læringsprosesser og bedre arbeidsfordeling i semesteret, viser evalueringen av Kvalitetsreformen at mange obligatoriske oppgaver kan føre til at studentene bruker mindre tid på det som ikke er obligatorisk. De obligatoriske oppgavene er ofte ganske standardisert, vi får tilsvarende de samme oppgavene hvert år, og de oppmuntrer oftest kun til en ren gjennomgang av pensum. Vi ønsker mer utfordrende innleveringsoppgaver, som også er basert på forskningsaktiviteten og det siste innen faget!
Kvalitetsreformen ga oss studenter fastere studiestruktur, og mer og tettere oppfølging. Men dette må ikke svekke vår selvstendige og kritiske refleksjon. Det er flott å huske pensum og se sammenhenger, men det er minst like viktig å tenke sjøl. Hvis utdanningsinstitusjonene følger oppskriften ovenfor, skal vi ikke se bort fra at både du, jeg og flere av våre medstudenter blir mer aktive studenter.
