Kvotering ikke utviklingshjelp
Menn har en lei tendens til å ansette menn.
Jeg satt og bladde i Universitas i dag, mens jeg spiste en kjedelig og overraskende tørr matpakke. På side 21 ser jeg en overskrift som umiddelbart får mine tanker vekk fra tørt brød og svett gulost - «Kvotering Knuser Kvinner!». Da jeg leste hvem som hadde skrevet teksten, forsto jeg sammenhengen.
Moderat Gruppes leder, Lene C. Westgaard, mener at «Kampen for kvotering er en kamp som knuser kvinner». Videre skriver hun at «Det er ikke likestilling å gi fordeler til det ene kjønn, det er diskriminering». Jeg kunne ikke være mer enig i det siste utsagnet, men det er også det eneste jeg er enig med Westgaard i også (i denne sammenheng, vel å merke).
Kvotering handler egentlig ikke om å favorisere enkelte grupper. Det handler om å skape rettferdighet på områder som ikke fungerer på en tilfredsstillende måte. Markedet, som Westgaard stoler fullt og helt på, har ikke fungert på dette området. Hadde det fungert, ville ikke styrene i de fleste bedrifter bestått av ytterst få eller ingen kvinner. Jeg tror ikke på forklaringen om at det bare er kvalifikasjoner som avgjør eventuelle ansettelser. Menn har en lei tendens til å ansette menn. Dermed favoriseres det ene kjønn fremfor det andre. Sagt på en annen måte, penis ansettes fremfor ikke-penis.
Denne stakkarsliggjøringen som Westgaard snakker om er en myte. I debatten rundt kvotering er det ikke snakk om å ansette ukvalifiserte kvinner fremfor kvalifiserte menn. I yrker hvor det er underrepresentasjon av det ene kjønnet, skal den underrepresenterte foretrekkes ved kvalifikasjonslikhet.
«Ledig stilling som Dekan ved UiO. Kvalifikasjoner: Det man trenger for å bli ansatt som Dekan (jeg vet ikke helt detaljene). Pupper foretrekkes da det er altfor få av dem grunnet patriarkisk vanstyre i flere år.»
Jeg tror at positiv endring av statistikk vil føre til positiv endring av holdninger på sikt. «Markedet ordner opp selv»- tankegangen til høyresiden har ikke fungert. Det er på tide å gi ulike mennesker like muligheter. Man må ikke bli så oppslukt av individualismen at man ikke klarer å se samfunnets skjevheter. Det er noe som heter «det annet kjønn», men ikke noe som heter «det svake kjønn». Kvotering er ikke utviklingshjelp til stakkarslige svake kvinner. Det er et forsøk på korrigering av mange generasjoner med utbytting og undertrykking av kvinner - «det likeverdige kjønn».
