Naivt om kvotering
Westgaard vil heller ”forandre holdninger enn statistikk”. Så vidunderlig det høres ut!
Lene Camilla Westgaard hevder i Universitas nr 1/07 at kvotering knuser kvinner. Hun om det.
Kvotering handler ikke om at alle stillinger og verv skal være jevnt fordelt mellom kjønn, og heller ikke om å tvinge kvinner eller menn inn i bestemte posisjoner. Kvotering handler om å skape lik adgang til yrker, studier, verv og stillinger i miljøer som er dominert av et kjønn - og som ikke nødvendigvis er kjønnsnøytrale når de rekrutterer nye medlemmer. Og kanskje like mye om å senke individets skepsis til å sette seg selv i en posisjon hvor eget kjønn er underrepresentert.
Westgaard vil heller «forandre holdninger enn statistikk». Så vidunderlig det høres ut! Hvordan hun har tenkt å få det til sier hun imidlertid lite om, men hun vil i hvert fall ikke gjøre det ved politikk! «Markedet» vil gjøre det med sine «gevinstmotiver og stabile utvikling». Så rørende naivt. Vi skal gi Westgaard rett i at uten politiske inngrep vil utviklingen være stabil. Lite, om noe, vil skje, og verken holdninger eller statistikk vil endre seg mer enn marginalt. For oss synes det åpenbart at dagens situasjon ikke gir kvinner og menn lik adgang til mange miljøer, stillinger og verv. Rekruttering som skjer gjennom lukkede nettverk, konservative kjønnsrollemønstre og arbeidsgivere som ansetter folk som er mest mulig like seg selv, er langt fra Westgaards ideelle frie markedssituasjon. For å rette opp i dette trengs det politiske grep. Kvotering kan være et av mange slike.
Når kvinner og menn kjemper på likt grunnlag om de samme jobbene, vervene og studieplassene, er ikke kjønnskvotering lenger nødvendig. Men fram til da - kjønnskvoter oss gjerne!
