Tjenestedirektivet tjener ikke demokratiet
Tjenestedirektivet er ment å svekke arbeidernes kontroll over sine egne lønns- og arbeidsvilkår.
Det finnes ingen enkle svar i debatten om tjenestedirektivet. Så langt er jeg enig med Universitas-journalist Lars-Christian U. Talseth. Det finnes ingen enkle svar fordi den teksten som nå er vedtatt i EU og for tiden er ute på høring her i Norge, er så uklar at det er vanskelig å vite hva konsekvensene av direktivet blir før EF-domstolen har sagt sitt.
Etter noen runder i EU-systemet ble teksten såpass spiselig at et i utgangspunktet skeptisk EU-parlament godtok forslaget. De grunnleggende forutsetningene som direktivet bygger på, er imidlertid ikke endret. Et relativt høyt lønnsnivå og en sterk fagbevegelse blir fortsatt sett på som et hinder for den økonomiske veksten EU sikter mot (å bli verdens mest konkurransedyktige økonomi innen 2010). Tjenestedirektivet er ment å svekke arbeidernes kontroll over sine egne lønns- og arbeidsvilkår. Siden protestene mot direktivet var så store, har noen av de verste utslagene av denne strategien blitt fjernet eller gjort mindre tydelige. Men de dommene som etter hvert vil komme i saker som direktivet omfatter, men ikke gir noen klare retningslinjer for og som dermed må tolkes av EF-domstolen, vil forsterke denne tendensen ytterligere.
EUs mål er ikke, slik Talseth later til å tro, at land som Romania og Bulgaria skal komme på samme nivå som resten av EU når det gjelder lønnsnivå og rettigheter for arbeiderne. Målet er at resten av EU skal fjerne sine «konkurransehindre» og få et like lavt lønnsnivå og en like svak fagbevegelse som disse og andre østeuropeiske land. Problemet er at arbeidere og forbrukere ikke er to atskilte grupper - og billigere tjenester betyr ikke nødvendigvis at arbeidere i et stadig tøffere arbeidsmarked får høyere velstand enn før.
Min skepsis til tjenestedirektivet bunner i at jeg ikke ønsker å innsnevre det demokratiske rommet på den måten et så omfattende, men likevel uklart direktiv nødvendigvis vil medføre. Jeg tror ikke at ethvert veto mot et direktiv fra EU vil bety at en av partene sier opp EØS-avtalen. Ønsket om debatt baserer seg på en reell bekymring for min og andre studenter, arbeidere og forbrukeres mulighet til å være med å forme vår egen arbeidshverdag og det samfunnet vi lever i. Jeg er ikke medlem i noe parti og er dermed ikke programmert til å ha noen bestemt mening, slik Talseth tydeligvis tror. Jeg mener likevel at denne saken er verdt en grundig og redelig debatt.
