2006-11-29

Måten bokstavkarakterene gis på i dag er helt bak mål. Karakteren gis på bakgrunn av dette: «Normalfordeling: Karakterene skal over tid (hvor lenge avhenger av størrelsen på kullene) fordele seg på Gauskurven på følgende måte: A: 8–12%, B: 20–30%, C: 24–36 prosent, D: 20–30 %, E: 8–12%.»

Dersom et institutt har et høyt snitt på sine studenter, vil gjennomsnittskarakteren C ligge veldig høyt, mens dersom et institutt har et lavt snitt, vil C ligge lavt. Oversatt til det gamle tallsystemet så vil for eksempel et institutt som hadde i snitt 1,8 på hovedfagsstudentene sine ha 1,8 = C, mens andre som har snitt på 2,7 på sine hovedfagsstudenter ha 2,7 = C. Dette gjør det vanskelig for studenter som kommer fra institutt med høyt snitt å komme seg forbi sorteringen arbeidsgivere benytter basert på karakterer, da arbeidsgiver ser en C, og anser søkeren som ikke kvalifisert dersom arbeidsgiver har sett for seg at søkerne han skal ansette skal ha B eller tallkarakter fra 1,5-2,0. C gir et inntrykk av at studenten er gjennomsnittlig, og ikke like god som 1,8.

Studenter fra institutt med lavt snitt vil da stille likt med studenter fra institutt med høyt snitt, og en ser da ikke forskjell på studenter som ville kommet godt ut dersom karakteren var basert på tall og individuell prestasjon opp mot studenter med lav karakter basert på en kurve og et snitt av studentene. En har jo trolig større sjanse til å få en jobb med en karakter på 1,8 enn med C.

Jeg stiller spørsmål om hvorfor karakterer skal gies etter en kurve, og etter sammenligning av hvor mye andre studenter kan, og ikke hvor godt en selv behersker pensum. Det blir også feil at en blir satt i bås ut fra hva andre kan og ikke hva en selv kan.

Joachim Håvåg, frustrert mann til nylig avsluttet hovedfagsstudent