Kritikkverdige studieforhold ved Norges Veterinærhøgskole
Hva kan være grunnen til at nærmere halvparten av studentene på en skole med ett av landets høyeste inntakskrav stryker?
Det at studenter ikke oppholder seg på skolen på ettermiddagstid, er ikke ensbetydende med at de ikke leser
Strykprosenten ved Norges Veterinærhøgskole (NVH) har de siste årene steget merkbart, og forrige skoleår strøk nærmere femti prosent av studentene på de fire laveste årskull på en eller flere eksamener. I tillegg viser karakterfordelingen liten bruk av karakteren A og økt bruk av nedre del av karakterskalaen. Om en sammenligner strykprosenten på veterinærhøgskolen med strykprosenten ved andre vitenskaplige høyskoler, ser en at disse skolene ligger gjennomsnittlig på 2,9 prosent mot et gjennomsnitt på 11,3 for NVH.
Høyere utdanningsinstitusjoner i Europa bruker den felles europeiske ECTS-skalaen fra A til F. En A fra Norge skal dermed i teorien tilsvare en A fra et engelsk universitet. Ved eksempelvis Royal Veterinary College i London kreves det 75 prosent riktige svar for å få en A, mens en student ved NVH må ha 89 prosent riktig for å gjøre seg fortjent til samme karakter. Hvordan skal disse to A-ene kunne sammenlignes på det europeiske arbeidsmarkedet?
Tidligere i høst leste vi i Universitas at rektor ved NVH, Lars Moe, sier at studentene selv må ta mye av ansvaret for de høye strykprosentene: «Vi ser blant annet at færre studenter blir igjen på ettermiddagen og heller drar hjem for å gjøre andre ting,» sier han.
Vi kjenner oss ikke igjen i dette bildet. Fra og med 7.semester har studentene stort sett organisert undervisning i form av forelesninger og klinikkundervisning hver dag fra 8.15 til 15.45. I tillegg kommer kvelds- og nattevakter fra og med 8.semester. Innlæring av de store pensummengdene studentene skal ha oversikt over, krever en betydelig lesemengde utover denne tiden. Det at studenter ikke oppholder seg på skolen på ettermiddagstid, er ikke ensbetydende med at de ikke leser.
I et intervju i skoleavisen «Hippi Tidend» sier rektor: «Før i tiden var studentene mye mer på skolen; spiste middag og hadde 'uformelle kollokvier' både i kantina, bodegaen og ellers på skoleområdet (…) Mange av studentene har kanskje for mye av livet sitt utenfor veterinærmiljøet.» Nå er det slik at det ikke er nok lesesalsplasser til alle studentene på NVH, og biblioteket stenger klokken fire på to av fem ukedager og klokken seks de andre tre. Skolen har også mangel på grupperom, så det er kanskje ikke så rart at mange studenter velger å lese andre steder enn på NVH.
En internasjonal evaluering av europeiske veterinærhøgskoler påpekte i 2005 at NVH har trange og gamle lokaler. Likevel ønsker NVH å ta inn større studentkull, og skal fra og med høsten 2007 øke antall veterinærstudenter fra 60 til 70. Kapasiteten ved skolen er ikke stor nok til å møte en slik økning, og studentenes læringsmuligheter samt oppfølging og kvaliteten på klinikkundervisningen vil bli svekket.
I 2002 innførte NVH en ny studieplan hvor studiet er lagt om og intensivert slik at studentene får ett semester mindre enn før på å lære seg omtrent samme pensummengde. Det har blitt kuttet ned på en del av undervisningen, mens læringskravene er tilnærmet uforandret. Denne intensiveringen av studiet kan nok forklare mye av økningen i strykprosenten de siste årene.
Det har i tillegg vært en god del uklarheter i forbindelse med gjennomføringen av den nye studieplanen, og ferdig plan for hele studiet forelå ikke da første årskull startet på det nye opplegget.
Så hvorfor stryker veterinærstudentene? Har omleggingen av studieplanen skjedd for raskt? Har konsekvensene av økt arbeidsmengde og et økt antall studenter blitt tilstrekkelig utredet i forkant? Er kravene som stilles for å oppnå de forskjellige karakterene for høye i forhold til tiden studentene har til rådighet? En kan bare spekulere.
Rektors uttalelser om årsakene til den høye strykprosenten ved veterinærstudiet oppleves urettferdig. NVH burde heller fokusere på hva som kan gjøres for å legge forholdene til rette for at så mange flinke studenter skal slippe å slite unødvendig hardt. Med et inntakskrav på 61,7 poeng i primærgruppen og 68,8 i ordinærgruppen, er det ikke latskap det handler om her.
