I høst søkte jeg på Gründerskolen som er i regi av Universitetet i Oslo (UiO). Siden jeg ble innkalt til intervju ganske tidlig hadde jeg ikke rukket å bestille karakterutskrift på nettet, noe som bør gjøres minst to uker før. Jeg gikk opp til administrasjonen og bestilte en utskrift. Mannen bak disken var veldig rask og hjelpsom «Fødselsnummer og ID takk!»

Her kommer imidlertid det jeg ikke forstår: Etter han har skrevet under på karakterutskriften og strekker ut hånden for å levere den til meg, legger han merke til at jeg ikke har matnat fag. «Du har jo ingen matnat fag» sier han, «Nei» svarer jeg da. «Da kan jeg ikke gi den ut til deg», «Hvorfor ikke» spør jeg. «Det er byråkrati» er svaret jeg får, før han kaster karakterutskriften min. Dermed må jeg gå tomhendt til intervju. Jeg har i ettertid spurt meg selv. Hvorfor skal dette være så vanvittig vanskelig? Er det ingen mulighet for å vise fleksibilitet og modernitet?

Siste åpne dag på universitetet og tre dager igjen før frist til å søke andre studier skjer det igjen. Inne i SV-bygget er det ekko når man går, ingen mennesker, helt stille. Jeg går på SV info- senter (og jeg studerer på SV) for å spørre om de kan attestere at kopiene jeg har laget av tidligere vitnemål og referanser er riktige. «Nei, det har vi dessverre ikke mulighet til. Vi kan bare hjelpe deg om du skal søke på studier her ved Universitetet».

Hvorfor denne vanskeligheten? Det tar like mange sekunder å stemple et ark og gi en signatur som det tar å forklare hvorfor det IKKE kan gjøres. Jeg går dermed til administrasjonsbygget på Blindern. To personer er i rommet, begge sitter bak skranken, med tilsynelatende ingenting å gjøre. Det ser ut som om de er klare for ferie. Jeg spør den ene damen pent om det er mulighet for å bekrefte at kopiene er riktige. «Hva skal de brukes til?» Er svaret jeg får. Siden jeg sist gang sa jeg skulle søke på studier ved andre institusjoner, forsøker jeg meg denne gangen med å si at det er til en jobbsøknad. «Da må du gå på Karrieresenteret». Men der er det stengt i dag forsøker jeg. «Ja, det er det visst. Forsøk et kopisenter·. «HÆ? Kan ikke du attestere?». «Nei, vi kan ikke på grunn av sprengt kapasitet». SPRENGT KAPASITET? Det er jo ingen mennesker her.

Uten videre diskusjon og med sammenbitte tenner, går jeg ut og lurer på om de ansatte har kvalifikasjoner i vanskelighet på CV´en sin, eller om UiO gir kurs i vanskelighet. Et årlig obligatorisk kurs, hvor de ansatte får utdelt et diplom: «Bestått obligatorisk kurs i vanskelighet».