Hvor regjeringskåt er den nye Venstrealliansen?
Initiativet til en slik grasrotbevegelse må noen ta
Venstrealliansen (VA) har det siste året vært et systemkritisk alternativ
til studentparlamentets tradisjonelle pampepartier, og som eneste parti var
vi derfor ikke med i Studentparlamentets arbeidsutvalg (regjering). Men etter studentparlamentsvalget har flertallet i VA fått nok av opposisjonsrollen. Nå er det bare om å gjøre å komme i regjering så fort som mulig. Selv om man fremdeles er langt fra å få verken flertall eller i det minste å bli det største parti, skal man nå få selve lederposten. Og også selv om studentparlamentets kompliserte valgordning fullt ut ville gjøre det mulig å utestenge flere av de største andre partiene, så velger VA likevel å gå i regjering sammen med blant annet Moderat Gruppe.
For å kunne gå i regjering må man være «ansvarlig». Og inn i en slik ansvarlighet faller det ikke at man stemmer for resolusjoner der man legger seg i klinsj med verdens supermakter. To uker med anklager fra sinte Universitas-journalister om at VA er for useriøst, er nok til å få VA til å synke i kne og innrømme at man ikke på noen måte har tenkt seg å stille spørsmålstegn ved USAs og UKs nåværende posisjon, og at man nå kun vil boikotte Israel, i og med at man mener at det et realistisk mål.
Det er helt sant at det er et utopisk mål for UiO å tvinge alle verdens land til å slutte å okkupere ved å boikotte dem, men det samme er også sant i forhold til å tvinge Israel til å endre politikken sin eller for den saks skyld for å tvinge universitetets ledelse til å skifte kurs i de fleste saker. Poenget til en boikott fra UiOs side må uansett være å få andre til å følge etter, hvis det skal ha noen som helst effekt. Og hvis man følger logikken til Anders Imenes, journalist i Universitas, om at man ikke kan stå opp mot USA fordi «hovedtyngden av stort sett all vitenskap ligger i USA» - så får man aldri muligheten til å endre på det heller. I en tid der USAs ledelse på tross av en katastrofal utvikling i Irak overveier et angrep av Iran, uten å utelukke bruken av atombomber ved dette angrepet, så er det mer enn nødvendig at en grasrotbevegelse sier klart fra til verdens okkupantland at verdens befolkning ikke lenger aksepterer invasjoner og okkupasjoner, og at man er villig til å sette den makt hver enkelt person har (om enn den måtte være nok så liten) bak dette kravet.
Initiativet til en slik grasrotbevegelse må noen ta. Studentparlamentet ved UiO kunne ha vært et slik forum. Det er derfor veldig synd at dette kommer i konflikt med Venstrealliansens regjeringsplaner. Man får håpe at det finnes noen andre der ute som har mer ryggrad og som finner på kreative måter å øve konkret motstand mot politikken til regimet i USA.
(Innlegget er noe forkortet.)
Johannes Wilm, student (og tidligere parlamentarisk leder i Venstrealliansen)
