Norge kan ikke ha flere universiteter
I dag kreves det bare fire doktorgrader og et stabilt forskermiljø for å få universitetstittelen
Av dagens seks universiteter i Norge er det tre som har fått sin status som følge av vedtak i Stortinget. De to nyeste (Universitetet i Stavanger og Universitet for miljø og biovitenskap) har derimot fått sin status som følge av endringer i universitets- og høyskoleloven. Der det tidligere krevdes politisk vedtak for å etablere et universitet, er det nå tilstrekkelig for høyskolene å sende inn en søknad. Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som vurderer søknadene fra institusjonene og kommer med en innstilling til Kunnskapsdepartementet som fatter det endelige vedtaket. I dag kreves det bare fire doktorgrader og et stabilt forskermiljø for å få universitetstittelen.
Høyres Studenterforbund er kritisk til denne utviklingen. Selv om høyskolene får nytt navn og endret status, får de ikke særlig mer driftsmidler, noe som medfører en svekkelse av universitetsbegrepet på sikt. Vi frykter at midlene blir jevnet ytterligere ut mellom universitetene, noe som vil føre til en klar svekkelse av de allerede eksisterende universitetene. Dagens studenter ved norske universiteter konkurrerer internasjonalt om jobbene, der er det ikke bare karakterer, men også utdanningsinstitusjonens anseelse og status som spiller inn. Dersom norske universiteter mister anseelse i utlandet som følge av få tildelte midler til universitetene, vil dette medføre at studenter fra norske universiteter vil tape kampen om jobbene med studenter fra utenlandske studiesteder. I tillegg kan Norges renommé som studieland bli skadelidende, noe som kan føre til at dagens internasjonaliseringsstrategi mislykkes.
Det kan vi ikke godta. Norge må ha strengere krav til universitetsstatus. For Høyres Studenterforbund er det ikke et mål å ha flest mulige universiteter, men best mulige utdanningsinstitusjoner.
