Annonse

annonser i Universitas

Har det noen moralsk verdi å studere?

Dersom du studerer ut fra egeninteresse, at du for eksempel vil bli noe i livet, så har det ingen moralsk verdi at du studerer

På forelesning i ex.phil fikk vi nettopp lære om Kants etikk. For å lære om noe har moralsk verdi, fikk vi oss selv som eksempel. Hvis vi var på forelesning ut fra egeninteresse eller fordi vi hadde interesse for faget, var det en moralsk riktig handling av oss å være der, men den hadde ingen moralsk verdi. Hvis vi derimot var der kun fordi vi ville overholde vår plikt som studenter til å gå på forelesninger, uten at vi hadde noen tilbøyelighet til å ha lyst eller å tenke i egeninteresse, så hadde vår tilstedeværelse moralsk verdi.

I dette ladede øyeblikk av en forsamling pliktoppfyllende studenter, kunne vi tenke oss at et annet spørsmål er mer på sin plass. Har det noen moralsk verdi å studere?

Dersom du studerer ut fra egeninteresse, at du for eksempel vil bli noe i livet, så har det ingen moralsk verdi at du studerer. Hvis du studerer fordi du er interessert i faget, så har det heller ingen moralsk verdi. Hvis du derimot studerer ut fra en plikt til samfunnet, uten at du har noen som helst lyst til det, og dine eneste framtidsplaner er å jobbe på McDonald’s, da har det moralsk verdi at du studerer. Du vet nå veien å gå hvis du vil leve et liv med moralsk verdi. Lykke til videre.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i lesarbrev

Digitale fotspor

Nettet har gjort meg til en utålmodig leser, skriver Warsan Ismail.

Hva er kvalitet i utdanningen?

Muligens bidrar også manglende kunnskapsoversikt til at enkelte universiteter blir monomane innenfor visse områder, og kun opptatt av det man er god på, skriver Ove Vanebo.


Flere saker fra lesarbrev »