Revisorstudent Asjad Mahmood forsøkte i Universitas den 8/2 å «bevise» at kristendommen har et billedforbud under henvisning til sitater fra Det Gamle Testamente.

Grunnen til at han misforstår kristendommen her, kommer tydeligvis av at han baserer seg på et uhistorisk skriftsyn som har vært mer vanlig i islam enn i kristendommen. Mens man i islam har et skriftsyn der Koranen tradisjonelt har blitt sett på som en tidløs tekst, har man i kristendommen alltid hatt et mer historisk skriftsyn.

Bibelen er en lang fortelling om Guds interaksjon med menneskene, og består av mange tekster og er blitt skrevet ned over et tidsrom på over 1000 år. Nyere tekster er viktigere enn, og belyser de eldre. Det Nye Testamentets evangelier, hvor Jesus som kjent nyfortolker og utvikler Moseloven, er viktigst. Angående billedforbudet i Moseloven har dette kommet i en annen posisjon da Gud ble menneske i Jesus Kristus, og på den måten avbildet seg selv. Kristne har alltid fulgt opp dette med å lage bilder av Jesus som hjelper oss å fordype oss i troen.

En god del moderne muslimske lærde driver også med historisk orientert Koran-forskning, som spesielt synes som den rette veien å gå når man arbeider med såpass gamle tekster fra tider med ganske andre forhold enn i dag. Koranen inneholder også en historisk utvikling, for eksempel i synet på jøder og kristne. Oftest forstår man enkeltskriftsteder fra Bibelen og Koranen bedre i lys av andre historiske hendelser i tekstens tilblivelses samtid, og i lys av den fortellingen de er en del av.

Mahmood oppfordrer alle til å søke kunnskap. Det vil jeg si meg enig i, og i tillegg bør vi arbeide for religionsfred.