Siden det er blitt så sterk debatt om evolusjonsteorien ved Universitetet i Oslo, vil vi ta opp en diskusjon om den i Helga Engs hus, universitetet i Oslo onsdag 26.oktober kl.18-21 i auditorium 2. Så vidt jeg vet kommer Peder Tyvand dit. Dersom du, Karsten Elg, er i Tromsø ¨nå, er det vel litt langt å reise til Oslo, men jeg skal presentere dine innlegg på en storskjerm. Jeg skal også nevne din kritikk av Dembskis filter og av Meyers artikkel.

Føler det er på sin plass å ha med en lenke til forige tråd om temaet på dette forumet, da det er mye relevant informasjon der som ikke har dukket opp i Universitas: www.universitas.no/?side=forum&innlegg=26

Når det gjelder "diskusjonen" i kveld var det var trist få repressentanter for det darwinistiske synspunkt (Jeg var eneste som åpent bekjente meg)

Det var - som Rune Valle skriver - overraskende få darwinister til stede på seminaret i Helga Engs hus. Men det er ikke første debatten om skapelse/evolusjon der av denne type. Jeg henviser til en link:

bki.net/forum/topic.asp?TOPIC_ID=141

Alle som ønsker får komme til orde. Jeg synes Peder Tyvand var svært god på seminaret og ønsker å svare tilbake i Universitas på Karsten Eigs utfordring.

Vi tar et nytt seminar 9.november samme tid og sted. Mer info vil bli lagt ut på www.bki.no/uio

Jeg tar med et par punkter fra seminaret. Jeg kan ha misforstått Tyvand, men tror en hovedsak er følgende:

Så vidt jeg forstår var det den darwinistiske påstanden om slektskap gjennom utvikling fra en urcelle som Peder Tyvand ønsket å sette under debatt. Hvor kommer den informasjonen som gjør et slektskap mulig? Det er forskjell på å være informasjonsbærer og informasjonskilde. Man kan ikke være begge deler på samme tid. DNA er en informasjonsbærer som bestemmer hvordan den enkelte art bygges opp, men DNA er ikke kilden til arten. Det må være et program som styrer DNA og vi har ikke bevis for at det programmet utvikles fra andre arter.

En darwinist i salen mente da at programmet lå i egget og at dette programmet hadde en evne til å kunne bygge opp seg selv - dvs. være selvprogrammerende og artsdannende (så vidt jeg forsto). Tyvand ønsket å diskutere dette nærmere og forklarte at man i informasjonsteknologi har et begrep "bootstrapping

Jeg er ikke ekspert på biologi, men kan en del om matematikk og dataprogrammering og er interessert i akkurat denne saken.

Wikipedia mener at i datateknologi refererer bootstrapping til enhver prosess der et enkelt system aktiverer et mer komplisert system. Problemet er hvordan kan et system startes som ikke allerede fungerer? I dag mener man at slike system finnes. Det er prosesser hvorved komplekse systemer fremkommer litt etter litt og utvikler mer komplekse egenskaper på toppen av de enklere systemer.

Dersom noen her på forumet har mer info om bootstrapping og mener de har beviser på at det fungere i evolusjon, hadde det vært interessant å sett nærmere på det.

Bootstrapping i Biologi er nevnt i Wikipedia på URL: en.wikipedia.org/wiki/Bootstrap#Biology

The idea of bootstrapping is significant in a number of fields in the biological sciences. The process by which a fertilised ovum develops into an embryo, particularly the way in which the nuclear genome is expressed differently in its various cells as these differentiate, is one example of bootstrapping. The evolution of progressively better adapted organs through natural selection in a lineage of organisms is another. Some biologists, including Graham Cairns-Smith, believe that the origin of life itself may have been a bootstrap process as one or more systems of biological information storage formed the foundation for successor systems that ultimately supplanted them culminating in the emergence of our current DNA-based system. For more details see the articles on embryology, ontogeny and phylogeny and RNA World.

"Så vidt jeg forstår var det den darwinistiske påstanden om slektskap gjennom utvikling fra en urcelle som Peder Tyvand ønsket å sette under debatt. Hvor kommer den informasjonen som gjør et slektskap mulig?"

Elementært, min kjære Watson: Mutasjoner. Endringer i DNA frembringer endring i informasjonen DNA bærer, som bringes videre til neste generasjon hvis den ikke selekteres vekk av naturlig utvalg.

Selv om levende organismer har celler av mange typer og funkjsoner kan dette manfoldet utmerket forklares ved mange små mutasjoner opp gjennom tidene.

Et eksempel på tilførsel av slik informasjon er antibiotikaresistens i bakterier. Mutasjoner har gitt bakterier egenskaper som ikke fantes fra før, og som, i møtet med antibiotika, selekteres videre i populasjonen. En slik resistens er jo svært fordelaktig for bakterien.

Jeg er ikke ekspert på informasjonsteori og biokjemi - langt derifra - men hvis Tyvand ikke har noe bedre å komme med blir et eventuelt innlegg i Tassen lett match å svare på.

www.talkorigins.org/indexcc/CF/CF003.html www.talkorigins.org/indexcc/CI/CI110.html www.talkorigins.org/faqs/information/infotheory.html

Jeg tror det var Rune Valle (lenger oppe på forumet) som prøvde å belyse Bootstrapping fra et Darwinistisk ståsted. Jeg er litt usikker på hva Tyvand mener. Jeg vil kontakte ham så han kan svare selv.

Et annet emne som ble tatt opp og som jeg er mer interessert i å få belyst akkurat nå er Robert Gentrys "Polonimum Haloes". Jeg har skrevet ut på printer fra Talkorigins om saken, men det vil ta litt tid for en anvendt matematiker, (som nå må repetere kjernefysikken), å sette seg inn i det. En ung-jord kreasjonist på seminaret tok opp denne saken.