Annonse

annonser i Universitas

Ignoranse i Guds navn

Vi vet ikke alt, og må derfor undersøke videre

Alle som har satt beina på et universitet vet at det er mye vi ikke vet. Ut fra denne opplagtheten ønsker tydeligvis kreasjonister som Peder A. Tyvand å fylle hullene i kunnskap med - ingenting!

Evolusjonen er meget godt fundert av empiriske observasjoner. Livets tilblivelse er et lengre lerret å bleke, men det finnes gode ideer til hvordan det kan ha skjedd. Likevel, vi vet ikke alt, og må derfor undersøke videre. Kanskje finner vi en løsning, kanskje ikke, men vi setter oss ikke på baken og hevder at løsningen ikke kan finnes. Det er nemlig i praksis det kreasjonistene gjør når de vil trekke Gud, gjerne kamuflert som «Intelligent Designer» inn som mulig forklaring på uløste problemer. Man kan selvsagt ha «Gud gjorde det» som teoretisk hypotese på et uløst problem, men siden hypotesen ikke kan verifiseres eller falsifiseres er den vitenskapelig meningsløs.

Tyvand har rett i at vitenskapen kan være dogmatisk og har vanskelig for å akseptere nye ideer. Men empirien seirer oftest til slutt. Evolusjonsteorien har hegemoni som forklaring på livets utvikling og sannsynligvis dets tilblivelse, fordi den er basert på empirisk observasjon som kan testes.

Det er bra å være skeptisk til etablerte vitenskapelige sannheter. Det er ikke greit å begrunne skepsisen med to tusen år gamle dogmer, i stedet for empiri. Kreasjonistene har ikke empiri å vise til, bare logiske feilslutninger - og konspirasjonsteorier som skal forklare at de blir undertrykt: At studenter går inn som kritikere og ut som tilhengere av evolusjonsteorien skyldes ikke at det finnes gode argumenter, men mystiske hendelser i kulissene.

Hvis Tyvand vil debattere evolusjon oppfordrer jeg ham til å presentere sine argumenter mot evolusjonsteorien i Universitas, så tar vi debatten han hevder at «darwinistene» flykter fra.

7 kommentarer

Knut Sørsdal

Siden det er blitt så sterk debatt om evolusjonsteorien ved Universitetet i Oslo, vil vi ta opp en diskusjon om den i Helga Engs hus, universitetet i Oslo onsdag 26.oktober kl.18-21 i auditorium 2. Så vidt jeg vet kommer Peder Tyvand dit. Dersom du, Karsten Elg, er i Tromsø ¨nå, er det vel litt langt å reise til Oslo, men jeg skal presentere dine innlegg på en storskjerm. Jeg skal også nevne din kritikk av Dembskis filter og av Meyers artikkel.

Rune Valle

Føler det er på sin plass å ha med en lenke til forige tråd om temaet på dette forumet, da det er mye relevant informasjon der som ikke har dukket opp i Universitas: www.universitas.no/?side=forum&innlegg=26

Når det gjelder "diskusjonen" i kveld var det var trist få repressentanter for det darwinistiske synspunkt (Jeg var eneste som åpent bekjente meg)

Knut Sørsdal

Det var - som Rune Valle skriver - overraskende få darwinister til stede på seminaret i Helga Engs hus. Men det er ikke første debatten om skapelse/evolusjon der av denne type. Jeg henviser til en link:

bki.net/forum/topic.asp?TOPIC_ID=141

Alle som ønsker får komme til orde. Jeg synes Peder Tyvand var svært god på seminaret og ønsker å svare tilbake i Universitas på Karsten Eigs utfordring.

Vi tar et nytt seminar 9.november samme tid og sted. Mer info vil bli lagt ut på www.bki.no/uio

Knut Sørsdal

Jeg tar med et par punkter fra seminaret. Jeg kan ha misforstått Tyvand, men tror en hovedsak er følgende:

Så vidt jeg forstår var det den darwinistiske påstanden om slektskap gjennom utvikling fra en urcelle som Peder Tyvand ønsket å sette under debatt. Hvor kommer den informasjonen som gjør et slektskap mulig? Det er forskjell på å være informasjonsbærer og informasjonskilde. Man kan ikke være begge deler på samme tid. DNA er en informasjonsbærer som bestemmer hvordan den enkelte art bygges opp, men DNA er ikke kilden til arten. Det må være et program som styrer DNA og vi har ikke bevis for at det programmet utvikles fra andre arter.

En darwinist i salen mente da at programmet lå i egget og at dette programmet hadde en evne til å kunne bygge opp seg selv - dvs. være selvprogrammerende og artsdannende (så vidt jeg forsto). Tyvand ønsket å diskutere dette nærmere og forklarte at man i informasjonsteknologi har et begrep "bootstrapping

Jeg er ikke ekspert på biologi, men kan en del om matematikk og dataprogrammering og er interessert i akkurat denne saken.

Wikipedia mener at i datateknologi refererer bootstrapping til enhver prosess der et enkelt system aktiverer et mer komplisert system. Problemet er hvordan kan et system startes som ikke allerede fungerer? I dag mener man at slike system finnes. Det er prosesser hvorved komplekse systemer fremkommer litt etter litt og utvikler mer komplekse egenskaper på toppen av de enklere systemer.

Dersom noen her på forumet har mer info om bootstrapping og mener de har beviser på at det fungere i evolusjon, hadde det vært interessant å sett nærmere på det.

Mike

Bootstrapping i Biologi er nevnt i Wikipedia på URL: en.wikipedia.org/wiki/Bootstrap#Biology

The idea of bootstrapping is significant in a number of fields in the biological sciences. The process by which a fertilised ovum develops into an embryo, particularly the way in which the nuclear genome is expressed differently in its various cells as these differentiate, is one example of bootstrapping. The evolution of progressively better adapted organs through natural selection in a lineage of organisms is another. Some biologists, including Graham Cairns-Smith, believe that the origin of life itself may have been a bootstrap process as one or more systems of biological information storage formed the foundation for successor systems that ultimately supplanted them culminating in the emergence of our current DNA-based system. For more details see the articles on embryology, ontogeny and phylogeny and RNA World.

Karsten Eig

"Så vidt jeg forstår var det den darwinistiske påstanden om slektskap gjennom utvikling fra en urcelle som Peder Tyvand ønsket å sette under debatt. Hvor kommer den informasjonen som gjør et slektskap mulig?"

Elementært, min kjære Watson: Mutasjoner. Endringer i DNA frembringer endring i informasjonen DNA bærer, som bringes videre til neste generasjon hvis den ikke selekteres vekk av naturlig utvalg.

Selv om levende organismer har celler av mange typer og funkjsoner kan dette manfoldet utmerket forklares ved mange små mutasjoner opp gjennom tidene.

Et eksempel på tilførsel av slik informasjon er antibiotikaresistens i bakterier. Mutasjoner har gitt bakterier egenskaper som ikke fantes fra før, og som, i møtet med antibiotika, selekteres videre i populasjonen. En slik resistens er jo svært fordelaktig for bakterien.

Jeg er ikke ekspert på informasjonsteori og biokjemi - langt derifra - men hvis Tyvand ikke har noe bedre å komme med blir et eventuelt innlegg i Tassen lett match å svare på.

www.talkorigins.org/indexcc/CF/CF003.html www.talkorigins.org/indexcc/CI/CI110.html www.talkorigins.org/faqs/information/infotheory.html

Knut Sørsdal

Jeg tror det var Rune Valle (lenger oppe på forumet) som prøvde å belyse Bootstrapping fra et Darwinistisk ståsted. Jeg er litt usikker på hva Tyvand mener. Jeg vil kontakte ham så han kan svare selv.

Et annet emne som ble tatt opp og som jeg er mer interessert i å få belyst akkurat nå er Robert Gentrys "Polonimum Haloes". Jeg har skrevet ut på printer fra Talkorigins om saken, men det vil ta litt tid for en anvendt matematiker, (som nå må repetere kjernefysikken), å sette seg inn i det. En ung-jord kreasjonist på seminaret tok opp denne saken.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i lesarbrev

Digitale fotspor

Nettet har gjort meg til en utålmodig leser, skriver Warsan Ismail.

Hva er kvalitet i utdanningen?

Muligens bidrar også manglende kunnskapsoversikt til at enkelte universiteter blir monomane innenfor visse områder, og kun opptatt av det man er god på, skriver Ove Vanebo.


Flere saker fra lesarbrev »