Jeg registrerer at Universitas er noe kritisk innstilt til at det skal bygges golfbane på Kringsjå, jamfør leder i siste utgave 5. mai 2004. Forslaget om golfbane ble nedstemt i Bystyret 5. mai. Det er imidlertid et par påstander i lederartikkelen som ikke bør stå uimotsagt.

Først og fremst blir det hevdet at "[s]tudenter i dagens SiO er nok en gruppe som er forholdsvis lite golfinteressert." Dette er tullete argumentasjon. At Universitas har denne oppfatningen skyldes muligens at for mye oppmerksomhet rettes mot Blindern. Hadde man for eksempel sett nedover mot byen, ville man ha oppdaget at jusstudentene faktisk har sin egen golfklubb (JGK) (riktignok er denne ikke registrert i Norges Golfforbund, men klubben samarbeider med Golfsenteret på Sandaker, samt blant andre Askim Golfklubb, og i underkant av 100 medlemmer har tatt Grønt Kort gjennom JGK). Oslostudentenes Idrettsklubb (OSI) jobber også med å få i gang en golfgruppe. I tilknytning til dette kan det nevnes at OSI har grupper for amerikansk fotball og kendo, idretter som – med all respekt – har en del færre tilhengere enn golf i Norge. Jeg ser dermed ikke helt logikken i argumentasjonen om at studenter er "forholdsvis lite golfinteresserte". Ved inngangen til 2004 hadde NGF (Norges Golfforbund) ifølge egen nettside 117 000 medlemmer. Blant dem finner man ikke bare toppsjefer med rutete bukser, men faktisk også en del studenter.

Når det gjelder debatten om Markagrensen, bør jeg kanskje ligge litt lavt, innflytter fra landet som jeg er, og godt vant med at å finne naturområder ikke er et stort problem. Likevel må jeg påpeke at det er en viss forskjell på å regulere et område nær Marka til boligfelt og til golfbane. Riktig nok kreves det ganske betydelig areal til en slik utbygging, men en golfbane representerer også et rekreasjonsområde, akkurat som et skogstjern eller en sti gjør det. Mange golfklubber inviterer publikum til å ta seg en søndagstur uten kølle og ball, og om vinteren er golfbaner blitt benyttet til skirenn.

Det er et poeng at man burde tatt med studentene på råd i denne saken, noe som også påpekes mot slutten av lederen. Men det kan synes som om Universitas tar det for gitt at en konsultasjon med studentene på forhånd ville resultere i et rungende nei til forslaget. Man skal ikke se bort fra at en god del studenter ville inntatt det motsatte standpunkt.