BI skal meldes inn i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). På tross av deres hang til å forsvare private løsninger og nattvekterstat fremfor velferdsstat: BI–studentene syns tydeligvis at det er greit med tilgang til kollektive velferdsgoder som studentboliger, helsetjenester og billige treningstilbud med mere. Akkurat dette er ikke akkurat til å undres over: Det er selvsagt hyggelig å få lett tilgang til gode og billige tilbud. Det store spørsmålet er derimot hvordan det skal hjelpe dagens studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) at BI skal være med å spise av kaka vår. SiO er møysommelig blitt bygget opp gjennom betalt semesteravgift og studentengasjement.

At både Studentsamskipnaden og Studentparlamentet støtter BI–forslaget er egentlig ikke til å undres over. De har støttet mange rare prosjekter tidligere. Åpenbare tapsbomber fremstilles gjerne som gode investeringer, 20–millioners prestisjeprosjektet «Student.no» er et godt eksempel. Et annet ankepunkt mot innmeldingen er at BI står i et konkurranseforhold til UiO. BIs flytting fra usentrale Sandvika til sentrale Nydalen er åpenbart en strategi for å tiltrekke seg flere studenter på bekostning av UiO. I så måte vil det være en stor fordel for et investeringstynget BI om deres studenter kan bo i SiOs studentboliger på Bjølsen, få legebehandling på «Helsetjenesten», trene på Domus Athletica og benytte det øvrige tilbudet til SiO. Resultatet kan bli at BI vinner markedsandeler på bekostning av UiO. Dette vil blant annet bidra til å undergrave det viktige prinsippet om at høyere utdanning skal være gratis.

Hvorfor skal UiO–studentene støtte dette? Det synes åpenbart at det trengs mer refleksjon rundt dette spørsmålet. SiO er eid av studentene, men dessverre ser vi ofte at styret ikke har studentenes beste i tilstrekkelig fokus. Det er selvsagt fint med solidaritet, men BI`s pappagutter og pappajenter med feit lommebok fremstår ikke akkurat som de mest verdig trengende i så måte.