Det rasistiske drapet på Benjamin Hermansen satte debatten om rasisme i Norge på dagsorden. I debattene som pågikk gjennom massemedia, kan man trygt si at det var veldig lite tendens til en grunnleggende avstand fra rasisme. Folk er mer mot vold enn mot rasisme. Det er beklagelig at svært mange ikke er opptatt av årsakene til rasisme.

Siden diskusjon om rasisme i Norge trenger mer og grunnleggende arbeid, prøver jeg her å si noen kortfattet grunnleggende punkter som viser ulike aspekter ved dette fenomenet.

Rasisme er et fenomen som man kan oppleve her i Norge på ulike måter og i forskjellige nivåer. Man kan møte rasistisk handlinger og holdninger når man er på universitetet, når man er på jobb og når man er ute på byen. Kort sagt, når man treffer nordmenn. De som er utsatt for diskriminerende behandling, er mest de som kommer fra Asia og Afrika, eller de såkalte u–landene.

Rasisme er først og fremst et produkt av nåværende systemet. Det at Ap står i en regjerende posisjon, forklarer ikke noe. I dag er det vanskelig å skille mellom Ap og høyreorganisasjoner. Som utdanningsminister Trond Giske sa : «Ap tør ikke bekjempe rasisme. Ap har ikke tort å ta et klart standpunkt, av frykt for å skremme vekk velgere ... ». Kan noen forklare hvorfor FrP er blant Norges største partier?

Den norske versjonen av rasisme er kulturell og forbindes med den kulturelle nasjonalismen, som er sosialt ganske omfattende. Den norske versjonen av rasisme bruker kulturen for å legitimere sine rasistiske holdninger. Det som er blitt kjent som hverdagsrasisme er i realiteten et annet navn på den kulturelle rasismen.

Selv om den kulturelle rasismen er sterk i Norge, er den sterkere blant norske kvinner enn norske menn. Det at svært få norske kvinner har utenlandske kjærester eller samboere, har direkte en rasistisk årsak. Virkeligheten viser at i tillegg til den omfattende kulturelle bevisstheten, snudde feminismen sin tidligere rolle fra radikalismen til en negativ konservativ og høyreorientert rolle. De er ikke opptatt av undertrykking av kvinner i andre land heller. Feminismen er i dag en annen side ved mannsjåvinismen.

Kampen mot rasisme går ut i første rekke på definisjonen av mennesker. Mennesket er et sosialt vesen og verdigheten av å være menneske kan ikke måles i nasjonalitet, hudfarge, språk eller kjønn. Rasisme er et sosialt problem og trenger også en sosial bevegelse mot dette negative fenomenet.

Om nordmenn skal basere kulturen sin på diskriminering og rasisme eller ikke, avhenger av dem selv og en nødvendig forandring av definisjoner, handling og holdninger på en sosial basis.