– Vi legger kristentroen til grunn for å tvile på evolusjonsteorien, men legger fakta til grunn for å forkaste den, sier Marte Råberg og John David Johannessen i Kristelig medisinerkrets. Synd da, at «faktaene» de presenterer i forrige Universitas er feil:

Mutasjoner må ikke være umiddelbart gunstige for å overleve. De fleste mutasjoner har ikke konsekvenser i det hele tatt. Negative mutasjoner vil oftest dø ut, men recessive mutasjoner kan overleve: En mutasjon hos dronning Victoria eller hennes far introduserte blødersyke i den engelske kongefamilien.

Øyets utvikling kan utmerket forklares med mutasjoner der hvert trinn representerer en forbedring. Grovt forenklet: En lysfølsom celle ble flere som dannet en flate som koblet seg til nervene. De ble dekket av en beskyttende hinne. Øyet ble rundere, muskler rundt justert til å kunne bevege det, den gjennomsiktige hinnen vokste til en linse som fokuserer lys på de lysfølsomme cellene bak. Levende eksempler på disse trinnene opptrer i naturen.

Det finnes mange fossiler av overgangen mellom f.eks. fisk og landdyr eller ape og menneske. Overgangen fra kvastfinnefisker til amfibier viser omdannelsen fra finner til bein, forsterkning av skjelettet for et liv uten støtte fra vann og omdannelse av hodeskallen til amfibier. Overgangen fra aper til mennesker er også godt dokumentert av fossiler. Kreasjonistene klarer faktisk ikke å bli enige seg i mellom om hva som er ape og hva som er menneske!

Påstanden om at for mange usannsynlige ting har skjedd over kort tid brukes oftest om livets opprinnelse – og er feil. Universet rommer milliarder av galakser, sannsynligvis med milliarder jordlignende planeter med organiske stoffer. Milliarder av samtidige kjemiske reaksjoner over milliarder av år dannet stadig mer komplekse organiske molekyler, proteiner og etterhvert enkle celler. Det finnes gode modeller for hvordan dette skjedde.

Det er selvsagt mye vi ikke vet om livets opprinnelse og utvikling. Når vanlige forskere finner et problem undersøker de imidlertid videre, men kreasjonistene slår seg til ro med at Gud må ha gjort det. Gud reduseres til en ad–hoc løsning for uløste problemer, som blir mindre hver gang vitenskapen tetter hull i vår kunnskap!

Så – vil Råberg og Johannessen endre konklusjon etter empirien, eller vil de innrømme at drivkraften deres først og fremst er religiøs?

Spørsmål som mangler svar

Hvilke ambisjoner har redaksjonen i Blinderns største studentavis, og hvilket forhold har dere egentlig til leserne deres? Det er tydelig at Universitas sikter mot en tabloid aktualitetsprofil. Mindre klart er det hvorvidt dere ønsker å forene den med en kommunikasjons– og informasjonsfunksjon. Det er positivt at dere nå omsider har bestemt dere for å begynne å skrive om Ryssdal–utvalgets forslag til endret organisasjonsform. Vi fikk for eksempel i forrige uke vite at Norsk Forskerforbund leverte krass kritikk på et nylig avholdt seminar. Men hva syns de 30 000 studentene som tilbringer hverdagen sin på Blindern?

For hvis den sittende regjeringen får kjørt forslaget gjennom i Stortinget – og det er ingen grunn til at Kristin Clemet vil nøye seg med mindre – vil konsekvensene bli dramatiske for nettopp dem som Universitas gjør krav på å representere. Resultatet kan bli innføring av skolepenger, nedsatt studentrepresentasjon og stadig større kommersialisering av både utdanning og forskning. De færreste vet imidlertid hva en selveiende institusjon er og forstår heller ikke rekkevidden av forslaget, som også åpner for konkurranse med utdanning på et internasjonalt marked. Da hjelper det ikke mye at Universitas i en liten notis oppfordrer spesielt interesserte til å si sin mening på en debattside på veven.

Begynn heller å still spørsmålene. Finn ut hvilken virkelighet som skjuler seg bak Ryssdalutvalgets forslag og fortell så studentene om dette. Hvorfor leverte utvalget egentlig en delt innstilling? Hva har professor i økonomi Nils–Henrik Mørch von der Fehr forstått av GATS–regelverket? Hvorfor dro lovutvalget på studietur til USA og ikke til Finland? Hva skjer når man først har åpnet opp for markedskreftene? Hva bunner utdannings– og forskningsinstitusjonenes samfunnsansvar i? Hvem er drivkreftene bak lovutvalget? Er New Public Management en naturlov? Hvorfor henviser tilhengere alltid til Cambridge eller Harvard? Kan dessuten Kristin Clemet garantere for budsjettoverføringene til evig tid?

Gi studentene sjansen til å engasjere seg i sin egen og universitetets fremtid. Overskriftene og forsideoppslagene er ikke vanskelige å finne, men det virkelig store spørsmålet er om dere i Universitas vil nøye dere med bare å nøste opp tråden når det er for sent.