Smertegrensen er nådd! Jeg er fullt klar over at det sjelden er mulig å styre et språk i den retning man vil, men det går i det minste an å være litt kreativ når man skriver en avis. At østlandsungdom synes det er kult å omtale alt som ikke er helt topp som «døvt» kan jeg ikke gjøre så mye med. Men når Universitas i siste nummer presterer å bruke ordet døv TO ganger på samme side («Døv etikett» på Cappella\'en, og «døvt» skilt for Problemveien) for å omtale noe som er mindre bra, da får jeg nok.

Jeg er døv, og jeg er kanskje overraskende nok, veldig fornøyd med å være det. Men når ordet døvt brukes på en slik nedsettende måte, da blir jeg faktisk lei meg, og sint. Dette er å tråkke på andre mennesker! Mennesker med mindreverdighetskomplekser har ofte en trang til å snakke nedsettende om andre. Det er nesten slik at man mistenker Universitas´ skribenter for å lide av slike komplekser, når de ikke greier å finne på bedre ord enn «døv» for å beskrive noe de ikke liker. Eller sitter dere faktisk der med deres fjortishumor og flirer av alle dere betrakter som mindre kule enn dere selv?