I en kronikk i siste nummer av Universitas foreslår Lars Gule å nedlegge Det teologiske fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo. Så vidt jeg kan se, begrunner han dette på to måter.

For det første hevder han at TF har «overlevd seg selv», fordi det i dag både er et bredere undervisningstilbud og flere studenter ved Det teologiske menighetsfakultet. Nå er det imidlertid slik at MF på mange områder har et syn og en praksis som mange kristne ikke deler. De har blant annet gjort seg bemerket ved å avsette en professor fordi han konverterte til katolisismen. Nettopp på grunn av slikt er det svært viktig å opprettholde en institusjon med slik takhøyde som TF.

Det annet argument i Gules kronikk, er at presteutdanning ikke «hører hjemme ved et moderne universitet». At Gule ikke ser på det de driver med på TF som «formidling av forskning og kunnskap», kom kanskje ikke som noen stor overraskelse på noen. Andre ser derimot på teologien som et viktig fagområde ved et norsk universitet, blant annet med tanke på hvilken betydning kristendommen har i forståelsen av vår kultur og historie.

Gule er spesielt kritisk til at TF har ansvar for innlæring i det han kaller «de særlige prestefunksjoner», og sammenlikner disse med «astrologi, magi eller annen spådomskunst». At disse elementene ved presteutdanninga faktisk ikke hører inn under TF, men under Det praktisk–teologiske seminar, er for så vidt irrelevant. En annen sak er hans nedvurdering av disse fagenes funksjon. Prestene er tross alt offentlige vigselsmenn, og deres oppgaver innen sjelesorg og vegledning er av svært stor betydning for mennesker som er i vanskelige situasjoner. Mener virkelig Gule at slike oppgaver kan sammenliknes med astrologi?

Jeg mener det er viktig at vi opprettholder den teologiske utdanninga ved universitetet også i framtida.