Studentparlamentet vedtok 2. november et notat, produsert av Nasjonal Komite, om likestilling på utdanningsinstitusjonene. Komiteen kom frem til en rekke tradisjonelle tiltak som ekstra doktorgrads– og stipendiatsstillinger rettet mot kvinner, pålegge de aktuelle institusjoner å utarbeide handlingsplaner med konkrete tiltak for å øke kvinnerekrutteringen, bruke flere ressurser på likestilling og følge opp den tradisjonelle statlige likestillingspolitikken.

DKSF – Høyres studenter er prinsipielle tilhengere av at mennesker skal ha rettigheter som individer og ikke den gruppen de tilhører. Det betyr i praksis at for eksempel kjønn og rase ikke skal fremstå som juridiske ekskluderende faktorer for å oppnå ulike rettigheter. Når kjønn blir et krav for å inneha forskjellige posisjoner i samfunnet brytes likhetsprinsippet. I sosialismen hersker det lange tradisjoner med en sterk gruppetenkning og politikken har ofte som formål å fremme sosial likhet mellom menneskelige grupperinger. Forslagene i komiteens notat er et godt eksempel på dårlig sosialisme.

Det meste av offentlig virksomhet lider under stor sentralstyring og generelt en rekke detaljreguleringer. Mange særinteressegrupper presser frem reguleringer til fordel for sine interesser. Resultatet blir mer byråkrati og ofte en svært handlingslammet offentlig og privat sektor. Forskningen bør etter DKSFs oppfatning være mest mulig fri og styres av dem med tilstrekkelig akademisk kompetanse. Norsk forskning står svakt sammenlignet med andre vestlige land. Kvalitet og resultater bør fremstå som de altoverskyggende hensyn i forskningspolitikken, og DKSF er imot kjønnsregulert forskning.

I notatet blir det pekt på at antall kvinnelige professorer er færre enn menn. Et lite antall kvinnelige professorer skyldes at kvinner en gang i historien i liten grad tok lang utdanning. Flere og flere kvinner tar lengre utdanning og flere kvinnelige professorer vil det sannsynligvis bli. I fremtiden er det kanskje mennene som blir i mindretall.

Universitetet i dag er lite brukerorientert og klarer i altfor liten grad å fange opp samtiden. Færre søker seg til universitetet i Oslo og bidrar til å bekrefte skolens synkende status. Mjøsutvalget fremmer i disse dager en rekke omfattende reformer for å møte både nåtidens og fremtidens utfordringer. DKSF mener at de besluttende organer på universitetet bør forkaste notatet og konsentrere seg om universitets grunnleggende utfordringer.