Annonse

annonser i Universitas

Hestene på Ås har det ikke bra

Dette er helt tragisk. Gå ut med å si at hestene har det bra med fistel og at de får være ute hver dag.

Dette er tull. Jeg har selv vært der på besøk og hilst på hestene. Dette sammen med klassen min på skoletur når vi besøkte landbrukshøyskolen i Ås. Jeg spurte da om hestene får stå ute og det fikk de ikke grunnet faren for at hestene skulle skade seg. Han sa at det hestene får vært ute er i skrittemaskinen.

De får da riktig nok vært ute, men hva for et liv har hestene ved å gå rund og rundt i en skrittemaskin. Jeg synes dette er dyreplageri. Og i tillegg til fistelen så må de ha på seg store og tunge bleier 24 timer i døgnet. Og de må stå på spilt hele dagen bortsett fra når de går rundt og rundt i skrittemaskinen.

Når Idun Rosenfeldt kommenterer at dette er nødvendig for å sikre at et usikkert fôr ikke kommer ut på markedet slik at vi kan miste våre egne hester. Da blir jeg rasende. Hadde hestene vært mennesker så kunne ikke de forsøkene skjedd, da fordi man kan ikke drepe noen friske mennesker for å redde andre. Hva er det som da gjør at dette er greit med hestene? Er det bare fordi hestene ikke kan snakke selv? Hadde de kunnet det så tror jeg de hadde protestert også. Hvertfall nå som allerede 2 er døde, men de vil jeg nå si er de heldige, som slipper og lide gjennom

den lange tiden hvor de ellers ville stått med fistel.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i lesarbrev

Digitale fotspor

Nettet har gjort meg til en utålmodig leser, skriver Warsan Ismail.

Hva er kvalitet i utdanningen?

Muligens bidrar også manglende kunnskapsoversikt til at enkelte universiteter blir monomane innenfor visse områder, og kun opptatt av det man er god på, skriver Ove Vanebo.


Flere saker fra lesarbrev »