Universitetet og byen
Teatersport på Blå og Jens Pikenes på Rockefeller. Norges to mest lovende sosiologer fra begynnelsen av 1990tallet, Kjetil Rolness og Harald Eia, har valgt utradisjonelle måter å praktisere sine innsikter fra Universitetet. Men de har gjort et riktig valg. I motsetning til akademikere flest har de sett i utradisjonelle retninger, mot byen, mot det rommet som finnes av subkulturer og deloffentligheter og bruker det aktivt. Akademia må gjøre det samme. Universitetet i Oslo må rette blikket mot byen.
Byoffentlighetene og universitete
Som nylig påpekt i media: forskere flest deltar ikke i den offentlige debatt, langt mindre noen bydebatt. Skyldes dette forflatingen av de kommersielle medier? Det er èn del av sannheten. Men skal akademia komme noen vei, må de være seg sitt formidlingsansvar bevisst. Universitetet må skape et eget rom, et sted der man kan formidle sin kunnskap om samfunn og kultur, og like viktig, motta feedback fra samfunnet rundt. Å rette blikket mot byen er et sted å starte. Så derfor: dyrk den gode samtalen. Forskere så vel som studenter må tvinges ut av støvete institutter, mot de ulike deloffentlighetene i byen. Man skaper en ukentlig samtale av en halv times varighet. Hver samtalepartner, i form av studenter eller ansatte er med to ganger. Første gang som gjest, andre gang som vert, og gir da stafettpinnen videre til gjesten, som inviterer en ny gjest til neste uke. Samtalestafetten blir UiOs storsatsing. Samtalen tas opp i studio tirsdag formiddag, Universitas skriver en artikkel om den onsdag, og samtalen sendes på Radio Nova senere, i tillegg til at de legges ut på nettet. Et tverrfaglig fokus kombinert med en mangesidig mediestrategi vil formidle i rommet mellom universitetet og byen.
Urbanistisk Institutt
\'Urban\' eller \'urbanisme\', av latin; \'urbs\', altså by. Få ord er mer verdiladet på norsk.
Likevel har begrepet blitt en naturlig del av det norske vokabular det siste tiåret, som et tegn på så vel frihet, selvrealisering og hedonisme som nederdrektig bygdehets. Ordet har imidlertid også en annen betydning. Urbanisme er i hele den akademiske verden annerkjent som et sentralt og viktig fagfelt, som en tverrfaglig tilnærmingsmåte for å forstå byens komplekse vesen. Med et unntak: Norge. Universitetet i Oslo må komme på høyde med sin egen tid. Universitetet trenger et Urbanistisk Institutt. Norge har pr. i dag ikke noe sterkt tverrfaglig miljø for vitenskapelige studier av byen. Ved Universitetet i Oslo skriver vordende antropologer om ungdomskultur i Oslo mens vordende sosiologer skriver om, ja ungdomskultur i Oslo, uten noen form for kontakt. Kvalitetsreformen legger opp til tverrfaglighet, hvilket Urbanistisk Institutt også skal gjøre. De planlagte bachelorgradene må suppleres med et fullstendig tilbud i byteori. OsloForskning, en god intensjon for tiden på sotteseng, må bli et aktivt forskningsmiljø under instituttet. Urbanisme er i høyeste grad også Oslo. Så derfor: Humbolt og Hollywood. Professor Emeritus Dag Østerberg doserer i klassisk byteori, og Knut Halvorsen fra Oslo Teknopol i synergieffektene mellom byer og forskningsmiljøer. Og i rommet ved siden av: «Hvordan formidle akademisk innsikt til det urbane rom?» Forelesere: Harald Eia og Kjetil Rolness.







