Med bakgrunn i forrige ukes artikkel i Universitas («SiO tar renteinntektene dine») er det all grunn til å stille dette spørsmålet. Universitas har denne høsten kjørt en omfattende artikkelserie med kritisk omtale av SiO\'s virksomhet. Dette står avisen selvfølgelig fritt til å gjøre. Men når enkeltsaker, til tross for omfattende informasjon fra SiO, fremstilles direkte feil og får leserne til å tro at SiO ikke har studentenes interesse som mål må dette kommenteres. Saken gjelder administrasjon av leietakernes husleiedepositum.

Depositumets formål er å begrense et eventuelt tap for SiO ved et eventuelt mislighold av leiekontrakten. Depositumet innbetales til SiO når leieforholdet opprettes og forvaltes av SiO i leieperioden. Når leieforholdet avsluttes betales depositumet tilbake til leietakeren. I denne perioden er beløpet rentebærende for SiO. Denne renten er en finansinntekt for SiO og bidrar dermed direkte til å holde husleiene nede. I de fleste tilfeller får SiO, ved en samlet forvaltning en høyere rente enn det den enkelte student ville oppnå.

Dersom man, som Universitas foreslår, valgte å opprette en egen depositumkonto for den enkelte leietaker ville dette medføre høyere kostnader. Dette ville være administrasjonskostnader hos SiO, og bankenes gebyr for opprettelse av kontoen. I tillegg ville det som foran nevnt medføre lavere inntekter i form av rente.

Denne merkostnaden ville den enkelte student måtte betale over sin husleie.

La meg skissere dette i et enkelt eksempel som viser hva en depositumadministrasjon ved hjelp av banken ville koste:

Depositum Hybel kr. 2500,– Leilighet kr. 5000,–

Bankgebyr ved opprettelse av individuell depositumkonto kr. 400,00 kr. 400,00

Ekstraadministrasjon SiO + kr. 100,00 kr. 100,00

Rente på individuell depositumkonto 3,5% – kr. 87,50 kr. 175,00

Merkostnad som må betales av leietakeren. kr. 412,50 kr 325,00

(Administrasjonskostnadene er anslått basert på interne nøkkeltall, renten og gebyr er et gjennomsnitt av betingelser innhentet fra Nordea og DNB.)

Dette regnestykket viser at leietakeren ville få en merkostnad på minimum kr. 325,00 basert på et ettårig leieforhold. En faktor som forverrer situasjonen ytterligere for leietaker er at man ville gå glipp av den tidligere nevnte rentevirkning av en samlet forvaltning som anslagsvis utgjør kr. 100,– pr leieforhold pr. år. De forhold som her beskrives omfatter nærmere 6000 leieforhold.

Resultatet vil selvfølgelig variere noe avhengig av hvilke bank som benyttes, utvikling i rentemarkedet og leieforholdets varighet, men effekten er allikevel den samme. Kostnaden for studenten ville øke.

Dette forklarer også hvorfor Samskipnadene er unntatt fra Husleielovens bestemmelser. Renteinntektene går direkte til redusert husleie og forvaltningsformen bidrar til å holde kostnadene nede. Alle SiOs inntekter går direkte tilbake til studentene, enten i form av lavere husleie, eller i form av konsernbidrag som betaler for andre velferdstiltak. SiO har ikke et mål om økonomisk overskudd – kun om en sunn økonomi for at vi skal kunne forvalte studentenes verdier på best mulig måte – for studentene.