Jeg registrerer med undring en uttalelse fra Stl–leder Karianne Jonson der hun mener det er synd at delegater til NSUs landsting har bestemt seg for å stemme nei til sammenslåing før debatten på selve landstinget. Hun synes selv å ha ganske klare meninger om saken, trass i at hun ikke har hørt debatten på landstinget... Hun er ikke engang medlem i NSU. Kanskje Karianne Jonson – ut i fra egen argumentasjon – burde holde seg for god til å flagge sitt ja–standpunkt.

Lederen for høyskolestudentene må gjerne få uttale seg om saken, men hun kan ikke forvente at vi som er universitetsstudenter og negative til sammenslåingen vektlegger hennes argumenter nevneverdig.

Uansett fremstår argumentet om at «det er brukt betydelig tid og ressurser på å slå sammen de to organisasjonene» som svakt og ufundert. Selv om man utreder en mulig sammenslåing betyr ikke dette at man dermed automatisk MÅ slå sammen organisasjonene.

Når det nå er mange som ikke ønsker fusjonen bør Jonson være varsom med å anmode dem om å stemme mot sin overbevisning. Hun går ut i fra at de 16 som bekreftet sitt nei–standpunkt er de eneste som er negative og advarer dem mot å hindre et stort ja–flertall. For tiden er «vet ikke gruppen» den største blant de 75 delegatene. Jeg regner med at dette kan bekreftes av Universitas redaksjon som avholdt den uformelle undersøkelsen.

Jonson er redd for at vi skal ende opp med to konkurrerende organisasjoner som driver dobbeltarbeid. Nok en gang brister logikken: Hvis de to organisasjonene ikke makter å samarbeide om felles interesser under dagens system, der de nærmest har kontorfellesskap og samtidig sitter sammen i flere offentlige råd og utvalg, kan man vel ikke forvente at samhandlingen og arbeidet på tvers av sektorene skal bli bedre i en felles stor topptung sentralstyrt organisasjon.

Hun har sikker gode hensikter bak uttalelsene sine, men kunne vel i fremtiden tenke seg litt om før hun begynner å drive propagandavirksomhet på tynt grunnlag.