En av endringene som kommer som et resultat av implementeringen av Kvalitetsreformen er at det legges opp til at studentene skal tas opp på studieprogrammer. Med studieprogram mener man en på forhånd skreddersydd sammensetning av fagmoduler som leder fram til en grad. Det kommer til å variere fra program til program hvor stor grad av «frie» valg av moduler man har underveis. Mye av tanken bak slike programmer er å øke studentenes effektivitet og heve kvaliteten, samt at det gir studenten retning og et klart definert mål helt fra starten av i studiene. Det gjøres i dag et betydelig arbeid rundt om på fakultetene for å sy sammen slike programmer, slik at studenter som skal begynne her fra høsten 2003 i god tid vet hva slags studier UiO kan tilby dem. Jeg hilser studieprogrammene velkommen, og tror at de kombinert med andre aspekter ved Kvalitetsreformen, som tettere oppfølging av den enkelte student og mer læringsorienterte undervisnings– og evalueringsformer, vil gi oss et universitet med studenter som innehar et høyt kunnskapsnivå kombinert med evnen til kritisk og selvstendig tenkning.

Allikevel vil jeg benytte anledningen til å rope et lite varsko. Det synes som om at iveren etter effektivitet og struktur kan bli en trussel mot studentenes frihet. Vi kan ikke ha det som mål at alle studenter skal presses inn i et studieprogram. Det må fortsatt være mulig å sette sammen sin egen grad med enkeltmoduler, så lenge man oppfyller krav til fordypning. Studenter som velger denne veien må ikke behandles stemoderlig, men tvert i mot motta den samme grad av oppfølging og studiekvalitet som studenter innenfor et program vil motta. Studentparlamentet vedtok på sitt møte 7. mars et dokument som omhandler blant annet studieprogrammer og studentenes frihet i studiene. Det var stor enighet om at alle moduler som inngår i et studieprogram også må være tilgjengelige for studenter utenfor et program. Avgjørende blir det da at hvis en modul lukkes av ressurshensyn, så må det holdes av plasser også til de som setter sammen sin egen grad. Hvis de utenfor et program automatisk skal stille bakerst i køen ved opptak til en modul, så blir valgfriheten i studiene ved universitetet ikke lenger reell. Jeg har stor tro på at UiO vil være tjent med at studentene har forskjellige måter å komme fram til en grad på. For å vise at flere tilnærmingsmåter verdsettes, må alle studenter gis et likeverdig tilbud, uavhengig om de er innenfor eller utenfor studieprogrammer.