Debatten i Universitas i det siste om bokskavkarakterer og den såkalte Gausskurven overser etter min mening et vesentlig poeng: Av debatten får man inntrykk av at normalfordeling av karakterene skal oppnås ved den enkelte eksamen og at én students karakter derfor vil kunne avhenge av hvor flinke studenter som er oppe til eksamen samtidig.

Slik er imidlertid ikke det systemet som er innført ved Det juridiske fakultet (for øvrig etter energisk lobbing fra studentene). Normalfordelingen refererer seg ikke til den enkelte eksamen (og langt mindre til den enkelte kommisjon), men til karakterfordelingen i store kull og over lengre tid. Med så store tall er det sannsynlig at kvaliteten av de studenter som har vært oppe til eksamen, er omtrent «normalfordelt». Og med så store tall vil den enkelte medkandidats prestasjon ha helt ubetydelig innvirkning på en kandidats karakter.

Uten å ta stilling til hva som er det beste, vil jeg peke på at dette systemet har noen kvaliteter: Én er at det sikrer mot tilfeldige variasjoner i karakternivået som resultat av eksamensoppgavers ulik vanskelighetsgrad fra semester til semester. En annen er at det sikrer at de beste karakterene (også) blir brukt – og dette er kanskje den viktigste virkningen systemet til nå har hatt ved Det juridiske fakultet.