Leder av Fristud, herr Mosfjell, mener at kapitalismen er rettferdig. Det skriver han i denne avisen 11. oktober. For å beskrive denne antatte rettferdighet, henviser han til varebyttet – byttet av eiendom. Altså kapitalismens grunnelement. Mosfjell hevder at hvis varebyttet foregår med frivillighet og de respektive varene tilhører partene, så er varebyttet rettferdig. Måten å imøtegå Mosfjells Thatcher–tanker, er minst firedelt:

1. En diskusjon om "frivillighet": Er varebyttet egentlig frivillig, for eksempel må alle mennesker ha mat, husvær, varme og vann – man kan ikke avstå fra disse basisvarer. Behovet for disse er ikke frivillig.

2. En diskusjon om "rettferdighet": Kan man i det hele tatt anvende begrepet på varebyttet? Hvis man anvender begrepet aristotelisk, ja. Men da må man også kreve en lov som sammenligningsgrunnlag, men dette er på samme tid en imøtegåelse av Mosfjells egen posisjon, da han peker på varebyttet som grunnstenen i kapitalismen – en grunnsten som er før–institusjonell (altså før–juridisk). På den annen side, hvis man bruker begrepet fordelingsmessig, det vil si som en dom over bytteforholdet, krever dette at man sammenligner med en tredje vare. Men siden varenes verdi ikke hører til varens natur, men er samfunnsskapt, blir rettferdighet i denne henseende helt vilkårlig. Samtidig ville en slik forståelse av rettferdighet være en selvmotsigelse for Mosfjells forståelse, for da ville han benytte begrepet fordelingsmessig – med andre ord ville begrepet kunne gjelde på ethvert felt i samfunnet som har med fordeling å gjøre, derav også på det eksterne resultatet av et bytte – noe Mosfjell hevder er uinteressant når det gjelder rettferdighetsteorier, men dog peker han på all rikdommen som kapitalismen resulterer i...

3. Undersøke hans argumentasjon på andre felter. Her vil jeg bare peke på at varebyttet eksisterer i dag som grunnlag i enhver økonomi, også den norske blandingsøkonomien. Spørsmålet må bli: Hva er poenget med et varebytte hvis man ikke er interessert i resultatet? Det er forestillingen om et visst resultatet som er motivasjonen – det vil si bytteforholdet avgjør om man vil bytte eller ei. Hvorvidt jeg får ett eller tre brød for ti kroner er faktisk helt avgjørende. Ja, det er også avgjørende for selgeren – det bestemmer hvorvidt han kan bli rik – det mål som ifølge herr Mosfjell synes å rage blant de mest høyverdige et menneske kan sette seg.

4. Hvorvidt et absolutt fritt marked vil føre til monopoler (ufrivillighet).

Det er vel verd å peke på at det er det forespeilede resultat av et fritt marked som gjør det så rørende attraktivt for Mosfjell å anvende rettferdighet på den karakteristiske måten som han gjør. Hva er hans egentlige interesse? Et bedre samfunn? Er ikke samfunnet rikt nok for ham? Er han selv ikke rik nok? Thatcher sa: "There is no society!" Mosfjell synes å være enig. Men akkurat som tispa fra England, så må han henvende seg til det for å komme det til livs.