I Universitas nr.28/01 var det et kort intervju med meg i forbindelse med den såkalte Henriksen–saken ved Menighetsfakultetet (MF). I den forbindelse uttalte jeg blant annet: «Lærerrådet har gått gjennom Henriksens resonnement og funnet det faglig uholdbart...». Denne setningen kan være egnet til å misforstå, og jeg ønsker derfor med dette å presisere hva som var ment.

Jeg siktet i denne sammenhengen til Lærerrådets (LR\'s) vurdering av professor Jan–Olav Henriksens syn på partnerskap for homofile, avgitt 19.mars 2001. I denne heter det blant annet: «Henriksen medgir at homofilt partnerskap som ordning mangler bibelsk begrunnelse, men mener at den likevel ivaretar etiske verdier på normplanet. LR anser dette som utilstrekkelig. Selve institusjonen må vurderes i forhold til det faktum at den er til for å ordne en livsform som kristen etikk ikke kan begrunne». Og videre: «Ved å la drøftelsen av homofilt partnerskap begynne i den allmenne etiske diskurs i samfunnet, der homofilt partnerskap er en gitt forutsetning, står Henriksen i fare for – i kraft av dette utgangspunkt – å ikke kunne hente inn de bibelske momenter (både m.h.t. virkelighetsforståelse og på normplanet) på en slik måte at de blir tilstrekkelig styrende for det etiske resonnement».

Lærerrådet har altså uttrykt at Henriksen innen rammen av en teologisk etikk ikke har levert noen tilfredsstillende begrunnelse for sitt standpunkt. Det var dette jeg hadde i tankene i forbindelse med den siterte uttalelsen til Universitas.

Lars Østnor, dekanus ved Menighetsfakultetet