Studenter er ikke blant de kjappeste i verden. I hvert fall ikke til å fullføre studier. "Normert studietid" er en tidsramme de færreste nærer sterke følelser for.

Det er ulike årsaker til det. I mange tilfeller er disse årsakene et personlig anliggende – som dreier seg om økonomi, reiselyst eller rett og slett mangel på motivasjon og disiplin. Som regel henger den dårlige studieprogresjonen likevel sammen med mangel på et engasjerende studiemiljø og faglig oppfølging.

Denne "studiekvaliteten" som Universitetet så gjerne vil gjøre noe med, kan synes like fjern som pengestøtten til høyere utdanning er mager. Ingen kan være i tvil om at de siste årenes støtte fra Stortinget ikke akkurat har bidratt til å få oss kjappere gjennom studiene eller gjøre oss til bedre kvalifiserte arbeidssøkere.

Når Kunsthistorie nå har bestemt seg for å lukke grunnfaget, skjer det som en følge av mangel på penger. Instituttet har tatt konsekvensen av at flere studenter kombinert med færre midler ikke gir et godt nok studietilbud.

Og kanskje er det det som må til: Universitetet må ta grep der politikerne svikter, og gå drastisk til verks for å sikre studiekvaliteten ved å lukke flere fag. Dette er også et sterkere signal til de samme politikerne om at målet om at alle skal ha lik rett til utdanning ikke lar seg kombinere med penger på bok. Hvis man da ikke ønsker nettopp det motsatte: dårlig utdanning til flest mulig på lengst mulig tid.