Hvordan ville du ha reagert om den norske staten nektet deg å gifte deg med den du ville? Antageligvis med forbløffelse. Vi tok våre statsborgerlige rettigheter for gitt, og har ikke bekymret oss nevneverdig for våre grunnleggende friheter. Det var en tabbe. Når det nå sakte går opp for oss at Regjeringen har begrenset våre muligheter til å finne en livsledsager, reagerer vi med vantro.

Stortinget vedtok for tre år siden en utlendingslov som gjør det vanskelig å inngå ekteskap med mennesker som kommer fra land utenfor EU. Loven krever at den som skal hente en ektefelle til Norge fra et ikke-europeisk land kan vise til en inntekt på minst 232 000 kroner i året. I tillegg må den som skal gifte seg være over 23 år. Dette er en tilsiktet diskriminering.

De fattige og de unge nektes riktignok ikke å gifte seg. Men de fratas muligheten til å leve i Norge med sin ektefelle eller partner. Resultatet er det samme; staten bestemmer hvem du får dele livet ditt med.

Hensikten er åpenbar: Å begrense innvandringen til landet. Og regelverket fungerer etter intensjonen. Aftenposten skrev lørdag 21. januar at antallet som får familiegjenforening er halvert etter at loven ble innført. Avisen intervjuet fire par som har blitt rammet av reglene. Ikke overraskende var to av dem studenter da de giftet seg. Studenter rammes hardt av lovverk som angriper unges rettigheter.

Det er vanskelig å forstå hvordan Arbeiderpartiet kan støtte en lov som diskriminerer fattige og lavtlønnede. Enda vanskeligere er det å fatte hvordan Høyre, partiet som stadig snakker om «enkeltmenneskets frihet», kunne finne på å stemme for en lov som fratar norske statsborgere grunnleggende rettigheter.

Loven burde møtt bredere motstand da den ble innført, også fra den organiserte studentbevegelsen. Vi håper likevel at det blir politisk vanskelig å støtte dagens lovverk når virkningene nå blir stadig tydeligere.

Unge og fattige blir i praksis nektet å gifte seg med mennesker som kommer fra land utenfor EU. Denne loven er uholdbar, og må endres.